7 / 100
Illustrasjon: fotolia.com
Unge som ønsker barnevernsstøtte
Unge med bakgrunn fra barnevernsinstitusjon ønsker seg ofte fortsatt støtte fra
barnevernet, selv etter fylte 20 år.
Førsteamanuensis Ingunn Barmen Tysnes
ved sosionomutdanningen ved Høgskolen
i Bergen (HiB) mener barnevernet bør se
nærmere på begrepene «forlenget barn-
dom» og «forlenget foreldreskap» for
å forstå behovene til unge mennesker i
overgangen fra institusjon til voksenliv,
framgår det i en artikkel på HiBs nettsider.
Barmen Tysnes har i sin doktorgrads-
forskning undersøkt hvordan ungdommer
som har vært tvangsplassert på institu-
sjon opplever blant annet ettervernet,
også etter at de har fylt 20 år.
Fram til 20 års alder får de unge oppføl-
ging av barnevernet. Ifølge barnevernslo-
ven kan barn med tiltak fra barnevernet før
18 års alder, få oppfølging fram til de fyller
23. Selv om Bufetats tilbud opphører ved
20, har de unge likevel krav på støtte fra
den lokale barnevernstjenesten fram til de
fyller 23. Barmen Tysnes fant imidlertid ut
at når Bufetats tilbud opphørte, opphørte
gjerne det lokale tilbudet straks etterpå.
Dermed overføres de unge til NAV, som
legger opp sine tjenester for selvstendige
voksenbrukere – hvilket disse ungdom-
mene ikke er modne for.
Barmen Tysnes mener det kunne
avhjelpe de unges situasjon dersom
barnevernet tar på seg en koordinerende
rolle overfor de ungdommene det er tale
om, og ved å hjelpe 20-åringene til å
finne ut av hvilke tjenester de kan be
om, slik at de slipper å stå alene i
møtet med NAV. Derfor mener
Barmen Tysnes også at begreper
som «forlenget foreldreskap» og
«vedtaksfestet foreldreskap»
kan være hen-
siktsmessige
å dra inn i
diskusjonen
om etter-
vernstiltak i
barnevernet.
Matematikksuksess i Leksvik
Senteret Matematikkbølgen i Leksvik i Nord-Trøndelag tar imot
interesserte fra barnehagealder til lærere som vil videreutvikle seg.
– Matematikk er ikke bare et realfag, men
også kreativitet, håndverk. musikk og mye
annet. Finner man de riktige metodene, blir
matematikken inspirerende. Vi kaller faget
vårt for «kunsten å tenke», sier lederen av
Matematikkb
ø
lgen, Gerd Åsta Bones, til
lokalavisen Fosna-Folket. Senteret er, så
vidt vites, det eneste i sitt slag her til lands.
Senteret, som holder til på Amborne-
set i Leksvik, har holdt på vel et år, men
alt tyder på suksess: Hovedinntektskilden
er kurs og kompetanseheving, og sente-
ret har så langt tatt imot grupper helt fra
USA. Det er åpent for alle fra barnehage-
barn til lærere med selvutviklingsønsker.
Senteret utvikler også såkalt konkreti-
seringsutstyr, ment å gjøre matematikken
enklere forståelig for barn og unge. Innen
et år skal det Bones kaller en matematisk
hage forhåpentlig være på plass.
Bones mener at undervisning som ikke
fungerer, er årsaken til matematikkens
manglende popularitet blant barn og
unge. Selv interesserer hun seg spesielt
for barnehage- og begynneropplæringen.
– Det å begynne med matematikk i
helt ung alder er utrolig viktig, sier hun.
Bones´ partner i driften av Matema-
tikkbølgen er professor i matematikk
Mike Naylor, som er kunstnerisk leder.
Bones og Naylor har tidligere arbeidet
sammen ved Matematikksenteret i
Trondheim.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
7
Bedre Skole nr. 3
■
2016