Bedre skole nr. 3 -2016

2 / 100

BEDRE SKOLE
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
E-postadresse: bedreskole@udf.no
Tlf.: 24 14 20 00
Ansvarlig redaktør:
Tore Brøyn
tlf.: 24 14 23 52
Abonnement/annonser: Hilde Aalborg
tlf.: 91 19 99 89
Bedre Skole kommer ut fire ganger
i året. Godkjent opplagstall pr. 2. halvår
2014 og 1. halvår 2015: 105.544.
Årsabonnement 2016: Kr 380,–
for vanlig abonnement. Gratis for
medlemmer av Utdanningsforbundet.
Løssalg kr 98,–.
Bedre Skole er medlem av Fagpressen
og redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakatens regler for god
presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet oppfordres til å
ta kontakt med redaktøren. Pressens
Faglige Utvalg, PFU, behandler klager
mot pressen.
Layout:
Trykk: Ålgård Offset AS
ISSN 0802-183X
Forsideillustrasjon:
og Melkeveien Designkontor
Pedagogisk lystlesing
leder
Kirsten Tveitereid tar i dette nummeret av Bedre Skole for seg et tema som vi ikke
har skrevet så mye om, men som er en underliggende problemstilling i alt vi gjør:
Hva slags pedagogisk litteratur trenger lærerne? Det er dokumentert at lærere leser
lite i sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. Man
skylder på tidspresset, men Tveitereid er ikke uten videre villig til å gi mangel på tid
skylda for at lærere leser så lite. Hun peker på to andre problemer: lærerne finner
ikke fram til den litteraturen de trenger, ettersom denne i liten grad blir anmeldt og
omtalt. Den andre, og mer utfordrende problemstillingen, er at lærere ikke får den
litteraturen har bruk for.
Hva er det så lærerne får? Mye av den pedagogiske litteraturen som kommer inn på
Bedre Skole sitt bord, i den grad dette er representativt, er rettet mot lærerutdanningen.
Men disse er ikke skrevet for lærere med dårlig tid. De vil ha nyttige bøker som går rett
på sak, ikke bøker som samvittighetsfullt sørger for at hele pensum er representert.
Mange bøker er skrevet av forskere som skriver for forskere. Teoretisk sett burde
lærere interessere seg for bøker om forskning. Men hvis lærere har liten tid, så setter
de seg neppe ned for å lese avhandlinger. Dessuten kan man får mistanke om at
motivasjonen for mye av denne litteraturen i større grad er å publisere enn å bli lest.
Men hva om lærerne kunne bli presentert for faglitteratur som rett og slett ga
dem leseglede? Vi har bestselgerbøker her i landet med så spesielle tema som humler,
ved, tenkning (Kahneman) og økonomisk ulikhet (Piketty). Kunne det tenkes at en
bok innenfor pedagogikkfaget kunne være så interessant at den ble lest på senga?
Det er sikkert ikke lett å skrive en slik bok, men kanskje bare ambisjonen om å skape
leseglede hos leseren ville være en god start?
Eller kanskje er fagets beskaffenhet er slik at man vanskelig kan lykkes med dette.
Det blir kanskje som når noen prøver å analysere og fravriste humor dens hemmelig-
heter – det blir ikke særlig morsomt å lese. Kanskje læreryrket er tilsvarende knyttet
til praksis og her-og-nå, slik at ethvert forsøk på å fange det ved hjelp av bokstaver
må bli flatere og mindre engasjerende enn opplevelsen av praksis.
Det er forståelig at lærerne i stor grad ønsker å lære av hverandre ved å utveksle
praktiske erfaringer. Men om man nå hadde klart å skrive bøker innenfor feltet som
man simpelthen «måtte» lese, så ville de kunne være felles referansepunkter og
viktige bidrag til dette praksisfellesskapet. Kanskje vi bare trenger én pedagogisk
«pageturner» i ny og ne, én bok som det ville føles naturlig å sitere fra etter hukom-
melsen, én bok som man er usikker på om man skal være for eller imot.