53 / 72
stadig påfyll av lærlinger og det fungerte
bra.
- Men så bestemte fylkeskommunen at
LOSA ble for dyrt og satte sluttstrek. Sam
tidig ble det vurdert å legge ned den videre
gående skolens avdeling her i Steigen.
Da var nærmeste skole hovedskolen på
Hamarøy, en avstand som ville medføre
at elevene måtte bo der på hybel. Dermed
kunne de i praksis også like gjerne velge
Bodø eller Narvik, forteller Falch.
- Næringslivet så klart at dette ville bety at
all ungdom ville flytte ut fra 16-års alderen.
Ungdommene så det, foreldrene så det.
Så da var det at rektor og jeg satte oss
ned med blanke ark og fargestifter og
begynte å fantasere fritt. Vi kom fram til
en modell der de som søkte og fikk tilbud,
var lærlinger og elever fra dag 1, men
der yrkesopplæringen foregikk i bedrift.
Modellen ble deretter ferdigutviklet i sam
arbeid med fylkeskommunen.
Det ble stort sett 1 elev/lærling pr lærefag.
Totalt 10 lærlinger. Disse slipper nå å flytte
fra kommunen, de bor stort sett hjemme og
bedriftene er kjempelykkelige over å ha fått
lærlinger som de skal ha i 4 år. Sjansene er
selvfølgelig langt større for at disse ung
dommene nå ikke flytter ut, men etablerer
seg i kommunen.
Rent formelt er dette en variant av
0+4-modellen, men fellesfagene tas her
på skolen, i stedet for i bedriftene, slik det
vanligvis gjøres i denne modellen.
Vi diskuterte opplegget med bedriftene
som så at dette var en gylden mulighet.
De hadde ikke noe i mot å ta på seg
opplæringsansvaret, for de så at de ville
få støtte fra Opplæringskontorene og fra
fagopplæringskoordinator på skolen om det
var nødvendig.
Mange av løpene i bedrift er spesial
tilpasset den enkelte elev, f eks må noen
innom flere bedrifter for å komme gjennom
alle opplæringsmålene. Og de fører logg og
mappe med oppgaver fra 3. året.
Vi har ikke noe frafall, tvert om har vi
tilvekst. Modellen innebærer minimalt med
utgifter for fylkeskommunen, den gir solid
fagopplæring og bedriftene får det samme
lærlingtilskuddet som de ellers ville
fått, men nå fordelt over 4 år, avslutter
avdelingsleder Guri Falch.
STEIGEN
Steigen
er en kommune i Salten i
Nordland. Den grenser mot kom-
munene Hamarøy i øst og Sørfold i
sørøst og sør. I nord ligger Sagfjorden, i
vest Vestfjorden og i sørvest Folda.
Steigen, Hamarøy og Tysfjord omtales
samlet ofte som Nord-Salten og i
enkelte interkommunale sammen-
henger som HTS-kommunene.
Steigen har et areal på 1 007 kvadrat-
kilometer og et folketall på litt over
2 500. Administrasjonssenteret er
Leinesfjord. Andre befolkningssentre er
Leines, Nordfold, Nordskot og Bogen.
Steigen omfatter Steigenhalvøya, deler
av Stábánjárgga, et landområde på øst-
siden av Vinkfjorden og en rekke større
og mindre øyer og øyvær. I overgangen
mellom Vestfjorden og Sagfjorden lig-
ger Lundøya og Engeløya med areal på
henholdsvis 27 og 69 kvadratkilometer.
Hjartøya med et areal på litt over 8 km²
ligger helt sør. Langs vestkysten ligger
Brunvær, Lauvøyvær, Engelvær, Måløy-
vær og Husøyværet fra nord til sør.
Landskapet splittes av en rekke fjorder
og sund med Nordfolda som den leng-
ste. Leinesfjorden og Skotsfjorden går
innover i østlig retning fra Vestfjorden.
Skjettenfjorden og Straumfjorden går
sørover fra kystlinja i nord.
Steigens to største innsjøer er Stor
vatnet og Straumfjordvatnet i den
østlige delen av kommunen. Helldal-
isen, helt i sør, er Steigens høyeste
punkt og eneste isbre med en høyde på
1 351 meter.
TEMA: STEIGENMODELLEN
YRKE
FEBRUAR 2015 •
53
Oppdrettsanlegget på Engeløya
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
STEIGEN