51 / 72
DE STORE TALLS FORBANNELSE
HEIA UTDANNINGSDIREKTORATET!
Tankeeksperiment: Se for deg en rekke
med unge mennesker, hånd i hånd. Denne
rekken med unge mennesker begynner ved
Oslo rådhus, passerer Moss, Halden, følger
E-6 over Svinesundbroen og ender opp på
torget i Strømstad. Så langt rekker du med
en lenke av 100 000 ungdommer. Så mange
ungdommer mellom 16 og 30 år står utenfor
utdanning eller arbeide i Norge i dag. Blir
du opprørt? Bra!! Tallene kommer fra FaFo
sin rapport «unge mottagere av helserelaterte
ytere» ble offentliggjort i desember 2014, og
omhandler den gruppen som kalles NEET,
Not in Employment, Education or Training.
At denne rapporten ikke har fått mer opp
merksomhet, tror jeg skyldes at et tall på
100 000 ungdommer er for stort til å fatte.
Årsaken til at denne gruppen unge men
nesker er så stor, er selvfølgelig sam
mensatt. Alt er ikke skolens skyld. Men
jeg tror at kompetanse kanskje er den
viktigste døråpneren for å øke unges
nærvær i arbeidslivet. Vi må få flest mulig
gjennom videregående opplæring, eller
gjennomandre kvalifiseringsløp. Men
ikke ved å senke standarden på fag- og
yrkesopplæringen. Den høyt kompetente
fagarbeideren er ett av nasjonens få konkur
ransefortrinn. Jeg tror på flere alternative
veier inn i arbeidslivet. Dette har vist seg å
fungere for mange av de mest utsatte ung
dommene. Men kanskje det viktigste tiltaket
hadde vært å stille krav til at ungdommen
ikke skal slippes inn i videregående opp
læring før de er i stand til å gjennomføre
den? Ikke for å øke denne gruppen, men
for å synliggjøre problemet med at ungdom
egentlig ikke faller ut i videregående skole,
men i grunnskolen. Der må ressursene settes
inn. Mange har regnet på kostnadene ved å
la ungdommen vår stå der på utsiden. Hvor
lenge skal vi prate, før vi handler?
Det er sjelden direktorater gjør at jeg blir
fra meg av begeistring – jeg må innrømme
det. Oftere blir jeg frustrert over tungrodd
byråkrati og unødige formaliseringer. Men
nå har Utdanningsdirektoratet imponert
meg! Og det i en svært, svært viktig sak.
Stortingsmelding 20 (2012-2013) På rett vei
slo fast at det trengs endringer i fagopplærin
gen skal vi lykkes med å tilpasse den både
arbeidslivets og ungdommens behov. Men
verken meldingen eller vi som leste den fra
perm til perm var nødvendigvis sikre på hva
som måtte gjøres.
Et av de tiltakene var en gjennomgang
av tilbudsstrukturen for å sikre at fag og
program som i dag ikke fungerte særlig godt
verken overfor elever eller arbeidsmarked,
ble revidert. Jeg har ment at et slikt opplegg
begrenser oss for mye. Utfordringene i de
fire store programmene Service og sam
ferdsel, Helse og oppvekst, Design og
håndverk og Restaurant og matfag er så store
at de ikke kan løses ved å flytte på fag, lage
nye kryssløp eller gi dem nytt navn. Jeg har
derfor også vært kritisk til at arbeidet fullt og
helt skulle delegeres til de ni faglige rådene,
fordi både kompetanse og sammensetning
der gjenspeiler dagens struktur.
Jeg har bedt om at vi i denne prosessen
tar steget rett ut i arbeidslivet og tar det
som utgangspunkt i stedet for å la dagens
tilbudsstruktur styre tanken. Først da får vi
en fair mulighet til å lage utdanningsveier
som blir anerkjent i bedrifter som ikke anser
fagbrev som hovedvei inn i dag.
Nå har Utdanningsdirektoratet laget en plan
for hvordan vi både kan bruke de etablerte
faglige rådene og samtidig frigjøre oss fra
den utdanningsstrukturen vi holder oss med.
Etableringen av en prosess der rådsarbeid og
arbeidsgrupper på tvers av programstrukturen
er likestilte, blir hilst varmt velkommen av
denne skribenten. Jeg gleder meg både til å
følge og delta i arbeidet framover.
PØLSER OG POLITIKK
Inger Lise Blyverket
Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og landbruk
I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner
knyttet til utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted.
Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden.
Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.
YRKE
FEBRUAR 2015 •
51