54 / 72
• Opplæringen tar 4 år og fører fram til fagbrev
• En variant av 0+4 modellen, all opplæring i yrkesfaget foregår i bedrift
• Ingen yrkesfaglærere eller skoleverksteder er involvert
• Ungdommene søker læreplass fra en lokal tilbudsliste
• De som får læreplass er lærlinger fra skoleårets start.
• Før elevene går opp til fagbrevet, må de ta en skriftlig tverrfaglig eksamen
• Ungdommene er også elever de to første åra
• Fellesfagene tas på skole
o 2 dager pr uke på skole år 1: Norsk, matte, naturfag, engelsk
o 1 dag pr uke på skole år 2: Nors, engelsk, samfunnsfag
o År 3 og 4 kun 1-2 studiedager på skole pr måned
• Ungdommene får over 3 år i lære i bedrift
• Kan være helt ned til 1 elev pr tilbud
Modellen kjøres for første gang ved Knut Hamsun vgs avd Steigen skoleåret 2014/2015
med 10 elever, 1 lærling pr fag. Dette er godkjent som normalordning, dvs at det gis kun
opplæring etter denne modellen ved skolen.
STEIGEN-MODELLEN
54
•
YRKE
FEBRUAR 2015
Rektor
Elin Eidsvik er ny som rektor ved Knut
Hamsun videregående skole dette skoleåret,
men kom fra stillingen som rådmann i
kommunen, så hun visste mye om hva hun
gikk til. Hun har sitt kontor på hovedskolen
på Hamarøy.
- Steigenmodellen har slått godt an hos
lokalt næringsliv som har gått aktivt ut for
modellen med profilerte ledere i spissen. Det
er helt enestående.
Det er klart at Steigen-modellen først og
fremst er distriktspolitikk. Vi håper jo at
den skal føre til at rekrutteringen totalt sett
går opp. Men det er klart at det er noen
utfordringer ved modellen. Skolens totale
tilbud på yrkesfag kan stå i fare og svake
elever kan få problemer. At noen yrkes
faglærere samtidig forsvant, betød en
forringelse av det pedagogiske miljøet.
Vi må vurdere helheten og alle virkninger
og bivirkninger før vi omfavner modellen
fullstendig. Og vi burde få i stand følge
forskning så fort som mulig for å få en
fullgod evaluering.
Rådmannen
Torben Marstrand er rådmann i Steigen
kommune. Han har kontoret sitt i Rådhuset,
som ligger ved siden av skolen. Han var
Vi i kommunen skal ta vår del av ansvaret
for å opprette læreplasser. Foreløpig har
vi forpliktet oss til å ta inn minimum 5
lærlinger hvert år. Dette blir et viktig
element i kommunens eget rekrutterings
arbeid. Steigen kommune er den nest største
arbeidsgiveren i kommunen etter opp
drettsnæringen.
Steigen vekst
I Furulund, et par mil nord for Steigen sen
trum ligger en institusjon som heter Steigen
Vekst. Det er en blanding av en VTA-bedrift,
dvs en bedrift med varig tilrettelagt arbeid,
og en APS-bedrift der folk er i arbeid mens
deres framtid avklares av NAV. Nå er det
også daglig arbeidssted for 6 lærlinger og
lærekandidater i Steigenmodellen.
- Det å ha ansvaret for opplæring var ikke
så veldig annerledes enn det vi gjorde her
fra før, og vi får mye hjelp fra Opplærings
kontoret, så overgangen gikk greit. Men det
følger ansvar med å drive med opplæring,
og det føler vi daglig. Og litt mer papir
arbeid er det jo, sier Bente Ludvigsen, som
har vært ved institusjonen en del år, men
som er ny i jobben som daglig leder.
- Arbeidet her er delt i to avdelinger. Vi har
et autorisert bilverksted, der Arne Karlsen er
leder, og så en skogbruksbedrift. De produ
serer dels trevirke til sagbruk og dels ved.
De 3 elevene som er på skogbruksavdelinga
vår, skal nok etterhvert over i en ordinær
skogbruksbedrift.
Arne Karlsen forteller at noen av elevene
hadde gruet seg veldig til å komme hit
tidligere økonomisjef i oppdrettsfirmaet
Cermaq.
- Det var godt å få denne modellen på plass,
sier han.
- Den gir muligheter for ungdommen, for
kommunen og for det lokale næringslivet.
Dette er svært viktig for å beholde ungdom
men her, noe som er et være eller ikke-være
for hele lokalsamfunnet.
Fiske- og oppdrettsnæringene her hatt
rekrutteringsproblemer, de øyner nå mulig
heter for framtida.
Daglig leder Bente Ludvigsen
Rådmann Torben Marstrand