54 / 76
YTRING
Tillit kommer ikke av seg selv
Barnehagelærerens viktigste utfordring i tiden fremover er
å ta i bruk et tydelig profesjonsspråk. Det er avgjørende for
å skape tillit mellom samfunnet og barnehagelærerne.
I skrivende stund publiseres barne-
hageforsker LarsGulbrandsens rapport
Barnehagelærerne – Yrkesgruppen som
sluttet å slutte
. Tittelen taler for seg. For
noen år tilbake var det en kjent sak at
mange barnehagelærere valgte å forlate
barnehagen som arbeidsplass. På dette
området ser vi nå en endring. Barnehage-
lærerne er blitt en svært stabil profesjon
med lav turnover.
Det faktum at barnehagelærere i
all hovedsak velger barnehagen som
arbeidsplass etter endt utdanning, og
at de velger å stå i jobben lenge, er en
tendens det er verdt å glede seg over.
Grunnen er at vi nå ser lyset i enden av
tunnelen hva angår mangel på barne-
hagelærere: Utbyggingen av barnehage-
plasser er snart ferdig, samtidig somdet
utdannes like mange barnehagelærere
som før, og de somutdannes står lenger
i yrket. Slårman sammen disse tre fakto-
rene, er det all grunn til optimisme –men
ingen grunn til å slappe helt av.
Vi står nå ved et mulig veiskille.
Dersomdet er politisk vilje til det er det
nå, for første gang på mange år, mulig å
endre lovkravet til pedagogisk beman-
ning i barnehagen. For at denne viljen
skal utløses, er det imidlertid helt nød-
vendig at de som er lovgivere har tillit
til at vi utfører en viktig oppgave og at
vi realiserer samfunnsmandatet på en
god måte. De siste årene har det dess-
verre vært flere eksempler på at tilliten
politikere har til lærerprofesjonen ikke
er tilstrekkelig solid, og vice versa. Dette
er en utfordring vi må ta på alvor.
AUTONOMI UNDERPRESS?
En påstand som har vært uttrykt av
forskere og fagfolk knyttet til lærer-
profesjonen, er at profesjonsutøverens
autonomi er under press. Autonomi
kan forstås som selvråderett, og videre
i spesifikk betydning: Profesjons-
fellesskapets handlingsrom til selv å ta
avgjørelser på ulike områder i sitt daglige
arbeid i barnehage og klasserom. Barne-
hagelærerne har historisk sett hatt
et stort profesjonelt handlingsrom,
og selv vært de viktigste premiss-
leverandørene for barnehagens innhold.
De senere årene har dette handlings-
rommet blitt redusert ved at arbeids-
givere og beslutningstakere i økende
grad detaljstyrer hvordan læreren skal
forvalte sitt samfunnsmandat.
Et eksempel er den enkelte profe-
sjonsutøvers rett til selv å velge meto-
der for sitt arbeid med barns og elevers
utdanning. Metodefriheten trues kon-
kret ved at enkelte kommuner pålegger
sine skoler eller barnehager å bruke
standardiserte programmer for plan-
legging, utøvelse og evaluering av sitt
pedagogiske arbeide. I Sandefjord ble
lærere pålagt en midtveisevaluering av
sine elever, hvor de etter en kommunal
standard skulle rubrisere elevenes kunn-
skap. I Oslo og Bergen har barnehage-
lærere blitt pålagt å bruke verktøyet
TRAS for å følge opp barn med språk-
vansker. Slik inngripen i lærerprofesjo-
nens metodefrihet kan sies å være ett
eksempel på hvordan lærerprofesjonens
autonomi er under press.
MORTENSOLHEIM
er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet.
54
|
første steg nr
2
|
2015