Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  56 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 56 / 76 Next Page
Page Background

Økonomispalten

JANMØNNESLAND

(jmoenn@online.no)

er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk

sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning

og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).

Redusert barnetall, men

økning i private barnehager

Antallet barn i kommunale barnehager krymper,

i private vokser det – trass i en svak nedgang i antall

barnehageplasser samlet sett.

Vi er nå i en periode hvor antall barn

i barnehagealder går nedover. Barne-

tallene vil normalt gå i bølger. Forrige

bunn for ettåringer var ved utgangen av

20031, da barnehagereformen startet

opp. En slik bunn ruller videre år for år,

for toåringer i 2004, og så videre, fram

til bunn for femåringer i 2007. Deretter

har barnetallene økt, framtil toppnivået

for ettåringer ble nådd i 2010. Så rul-

ler dette videre med topp for toåringer

i 2011, fram til topp for femåringer i

2014. Etter dette har det vært nedgang.

Nedgangen gjelder alle barnehagealdre,

bortsett fra at nedgangen for femåringer

først kommer i 2015.

Samlet antall barn i barnehagealder,

ett til fem år, hadde sin bunn i 2006 og

fikk sin topp i 2013. Det samme gjelder

1 alle tallene i artikkelen er per utgangen av

kalenderåret. Da blir folketallene sammenliknbare

med barnehagestatistikken sombaseres på innrap-

portering per desember

for barn i alderen tre til femår, mens det

samlede tallet ett- og toåringer hadde

både bunn og topp to år tidligere, hen-

holdsvis i 2004 og 2011.

2014 ble derfor det første året siden

2006 at samlet antall barn i barnehage-

alder sank, og det første året siden vi fikk

lovfestet rett til barnehageplass.

Antall barn i barnehager påvirkes av

antall barn i barnehagealder, samt av

dekningsgraden. Dekningsgraden har

lenge hatt en sterk sammenheng med

tilgangen på barnehageplasser og prisen

på plassene, og har følgelig økt vesentlig

siden barnehagereformen ble iverksatt.

Dekningsgraden for ett- og toårin-

ger var på 40 prosent i 2002. Så steg

den raskt og nådde 80 prosent i 2011.

Deretter har den holdt seg på 80 prosent

framtil 2014. For tre- til femåringene var

dekningsgraden på 82 prosent i 2002 og

steg til 96 prosent i 2008. Der har den

holdt seg fram til 2014.

Redusert antall barn i barnehage-

alder og uforandret dekningsgrad gjør

at antall barn i barnehager reduseres.

Fra en økning på 6900 plasser i 2003

steg veksten til 14900 i 2007, for deretter

å svekkes gradvismed 5600 i 2011, 3400

i 2012 og 1055 i 2013. I 2014 var det en

nedgang

på 773 plasser.

Endringen fra sterk vekst til stabilitet

og så nedgang har fordelt seg ulikt på

barnehageeierne. Fylkeskommunale og

statlige barnehager har gradvis redusert

sitt omfang fra en topp på 5063 barn i

2003 til 233 barn i 2014.

De kommunale barnehagene har hatt

en kontinuerlig vekst fram til 149 804

barn i 2012 og deretter en reduksjon til

147 375 barn i 2014.

KONTINUERLIGPRIVATVEKST

De private barnehagene har hele tiden

økt sitt omfang, og har dermed økt sin

andel av barnehagetilbudet vesentlig

de senere årene. De to siste årene har

antall barn i kommunale barnehager

blitt redusert med 2429 barn, mens

antallet i private barnehager har økt

med 3306 barn.

56

|

første steg nr

2

|

2015