59 / 76
genetiske faktorer, såmå barns læring styres av indre forhold.
Dette kan tvinge frem en konklusjon om hvorvidt et barn er
intelligent, talentfullt, «begavet», eller ikke, og at hvilken nytte
det eventuelt kan ha av ulikemetoder og programmer, først og
fremst vil være en funksjon av hvilken type hjerne barnet har.
Ikke dermed sagt at neurovitenskap og beslektede vitenskaper
ikke har noe å fortelle omvårementale liv. Det er nok i høy grad
et empirisk spørsmål hvor mye vår evne til å lære påvirkes av
genetiske faktorer.
Uansett er det viktig ikke å miste av syne at selve kjernen
i barns mentale liv alltid vil være aktivitet, mens hjernen
med sine indre strukturer kun er et biologisk underlag. Det å
studere hjernen har like lite å gjøre med det å studere barns
bevissthet somdet å undersøke pengers egenskaper ved rent
fysisk å analysere det materiale pengene er laget av og som
gir pengene verdi.
Det er derfor et problematisk forholdmellomneuroviten-
skap, undervisning og læring. Ikke dermed sagt at forskere
innenfor hjernevitenskapene ikke har sagt noe om hjernens
muligheter for læring. Mye av det de har sagt, er interessant,
men deres funn har ikke bidratt med noe annet enn det de
fleste av oss vet fra før. Derfor har også hjerneforskerne selv
vært svært varsomme med å anbefale pedagogiske tiltak ut
fra den kunnskapen de i dag rår over.
ILL.: KARL RIKARD NYGAARD
første steg nr
2
|
2015
|
59