Første Steg nr. 2-2015

64 / 76

KRONIKK
Faren for skoletvang
for femåringene
Krefter vil at femåringene skal få et mer skolepreget tilbud.
Noen vil til ogmed ha femåringen inn på skolen og inn i
klasseværelset. Denne kampen viser at noen enten ikke vet
hvordan femåringene lærer, eller de har klare ideologiske
motiv, mener kronikkforfatteren.
Barnehagen er blitt første del av
utdanningsløpet, og politikere drøfter
barnehage som aldri før. Eller gjør
de virkelig det? Spørsmålet er om
interessen for barnehage virkelig gjelder
barnehagen, eller om oppmerksom-
heten rundt barnehage er motivert ut
fra interesse for skole.
Særlig gjelder dette for de eldste i
barnhagen. Interessen for de yngste er
fortsatt laber. Det er femåringene som
er i fokus. De skal lære (enda) mer. Men
hva, og hvordan?
Noen politikere tenker høyt om å
senke skolestart til fire eller fem år.
Andre, som Næringslivets Hovedorga-
nisasjon (NHO), foreslår obligatorisk
barnehage for femåringer. Og sammen
finner de hverandre i intensjoner om å
erstatte barnehagens prosessmål med
skolens resultatmål. Uttrykk som«nåmå
det bli mer læring i barnehagen» flore-
rer. Argumentene er at «mer læring» vil
bedre skolens læringsresultater, redu-
sere frafallet i videregående opplæring,
og sikre tilstrekkelig og økt kompetanse
til arbeidslivet.
Det er få argumenter som dreier seg
om barnehage, men mange som dreier
seg om det videre utdanningsløpet. Få
drøfter barndom, barn som subjekter,
at oppdraget er danning og at det faktisk
finnes særtrekk ved små barns læring.
Barns eksistens og danning omtales
sjeldnere som et mål i seg selv. Barn
omtales oftere som et middel.
HVORDANLÆRER
FEMÅRINGEN?
Femåringene representerer et trinn
på utdanningsstigen hvor føringene er
nokså diffuse. Formelt og i prinsippet
skal barnehagelov og rammeplan være
styrende for mål, arbeidsmåter og inn-
hold også for femåringene. I praksis vari-
erer femåringenes barnehagehverdag
veldig rundt i landet. Noen steder synes
det somomskolensmål og innhold helt
har tatt over.
De politiske signalene om «mer
læring» påvirker nemlig både barne-
hageeiere og barnehagelærere. Det
gjør også de forventningene barne-
hagen mottar fra skolen lokalt. Verken
barnehagesektoren eller den enkelte
barnehagelærer kan være upåvirket
over stadige utspill om at økt skolefag-
lig innhold i tilbudet til femåringer kan
redde både norsk skole og regjeringens
skolepolitikk.
«Mer læring « i barnehagen skal også
bidra til at vi som nasjon kan hevde oss
i den internasjonale konkurransen i
framtiden. Få definerer «mer læring» til
å omfatte et mangfold av kompetanser.
Få utenfor sektoren selv spør hvordan en
femåring lærer. Få kjenner til at det de
siste årene er det gjort studier somviser
at bruk av strukturerte og forhånds-
planlagte programmer for å undervise
barnehagebarn, i liten grad støtter barns
læring på sikt (Snow, Porche, Tabors og
Harris 2007).
SIGURDAUKLAND
) er assisterende
kommunalsjef i Etat for skule og barne-
hage i Klepp kommune i Rogaland. Han
var medlem av arbeidsgruppen som
skrev forslag til revidert rammeplan
(privat foto).
64 | første steg nr2|2015