66 / 76
stadighet fremhever forsking somviser
positive effekter av «tidlig innsats» og
«mer læring» i barnehagen, er det ikke
vanskelig å finne forskning somviser det
motsatte. Sommer (2014) har en grundig
gjennomgang av fire omfattende studier
og forskningssynteser. Han konkluderer
slik:
• Tidlig skoleorientert læring har ingen
varig positiv effekt.
• Tidlig skoleorientert læring har
negativ effekt på barns utvikling av
kunnskap og intelligens (!).
• Tidlig skoleorientert læring truer
motivasjonen for å lære senere i løpet.
• Små barn synes å være verken fysisk
ellermentalt forberedt på strukturert
læring.
• Det er grunnlag for å påstå at «tidlig
start, senere taper».
Selvsagt er det ikke slik at tidlig innsats
og læring er et problem som bør unn-
gås og bekjempes. Men det ene viktige
spørsmålet vi bør stille oss er hva barn
trenger av sentrale kompetanser for å
mestre livet. Det andre spørsmålet er
hvordan barn lærer.
FEMÅRINGENSOMMIDDEL?
Det er lett å idyllisere og sentimentali-
sere barndommen. Selv om barn enda
kan oppleve solfylte dager med saft og
vafler i tantes hengekøye, er de store
trekkene endret. Postmoderne barn i vår
del av verden har en oppvekst og hverdag
preget av klokkestyring, mediepåvirking,
tvetydighet, kompleksitet, forhandlin-
ger ogmateriell velstand. De balanserer
mellom å være subjekter i eget liv og å
delta i den regisserte hverdagen og det
forhåndsdefinerte livet.
På den ene siden er femåringene
handlende, deltakende, lekende, lærende
subjekter. På den andre siden er de et
middel for å fremme framtidig vekst
og velstand. Igjen blir spørsmålet hva
femåringen bør bruke det avsluttende
barnehageåret på. Svaret vil være
verdiavhengig.
DANNINGELLER
SKOLEKLARHET?
Rent formelt har verken barnehageloven
eller rammeplanen mål og intensjoner
formulert spesifikt for femåringene.
Barnehagens formål vektlegger et bredt,
helhetlig læringssyn hvor danning både
er sentralt og sammenvevd med leik,
omsorg og læring.
Nå er danning et komplekst begrep.
Kort kan danning beskrives somen alltid
pågående utviklingsprosess, og angir i
vår sammenheng både en ønsket retning
og et framtidig ønsket resultat for det
pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dan-
ningsbegrepet omfatter både en individ-
dimensjon og en samfunnsdimensjon.
Individdimensjonen
vektlegger
subjektskaping, identitet, medskaping,
medvirkning og selvregulering. Sam-
funnsdimensjonen vektlegger demo-
krati, utdanning, tradisjon, kultur og
natur. Barnehagens danningsarbeid blir
på denne måten rettet både mot barn,
barndom, utdanning og samfunn.
Dermed blir det umulig å redusere
femåringenes læring til kunnskap, for-
midling av fakta ogmemorering. Det blir
også for snevert å redusere «førskole-
treningen» til lese-, skrive- og regnefor-
beredende aktiviteter. Det er heller ikke
«mer læring» å trene på å møte skolens
forventninger omå sitte stille, rette opp
hånden og mestre glidelåser. Slik mål-
forskyving og målreduksjon skjer også
når femårstilbudet blir preget av stille
bordaktiviteter, finmotoriske øvinger i
ferdigtrykte hefter, og en slags konstru-
ert, framtidig skolesituasjon.
Femåringens læring må omfatte
både hode og kroppen og omfatte både
kognitiv, sosial, emosjonell, motorisk
og praktisk-estetisk læringsaktivite-
ter. femåringene oppnår dermed «mer
læring» gjennometmangfold av varierte
opplevelser og aktiviteter. Dermed kan
den skriveforberedende aktiviteten
gjennomføres som kreativ skrivedans,
den leseforberedende aktiviteten kan
gjennomføres som dialoglesing med
kos i armkroken i sofaen og de regne-
forberedende aktivitetene kan være like
effektfulle undervegs på turen i skogen.
FEMÅRINGENS
LÆRINGSSITUASJONER
Femåringer flest stiller mange spen-
nende spørsmål: Hva er en drøm?
Hvorfor flyter en båt? Hvorfor blir det
sommer? Barnehagelæreren bør hel-
ler bruke disse spørsmålene til videre
læring i stedet for å presentere ferdig-
planlagte opplegg.
Flere forskere (Sylvia, Melluish,
Sammons, Blatchford 2003) anbefaler
nemlig i mindre grad formelle lærings-
situasjoner. De legger i stedet vekten på
mer «semi-formelle» læringssituasjo-
Foto: fotolia.com/wip-studio
66
|
første steg nr
2
|
2015