Første Steg nr. 2-2015

ler som ligner på vår, med foreldreaktiv

tilvenning.Mens vi var i ferdmed å prøve

ut vår egen modell, leste vi en artikkel i

Første steg nr. 3/2013 om en barnehage

som arbeidet på lignende vis (reporta-

sjen fraUtforskerenKanvas-barnehage

i Røyken kommune i Buskerud, Red.s

anm.). Vi har ikke hatt ekstern hjelp til

å utvikle modellen.

ENLIVSNØDVENDIGPROSESS

Tilknytning er en livsnødvendig prosess

som resulterer i et bånd mellom barnet

og omsorgspersonen. Tilknytning er

nødvendig for å sikre egen trygghet og

overlevelse. (Broberg, Hagström, Bro-

berg 2013). De fleste barn har utviklet en

trygg tilknytning til en eller to omsorgs-

personer når de begynner i barnehagen.

Viktige kjennetegn på trygg tilknytning

er omsorgspersonens evne til å roe og

trøste barnet, og barnets evne til å ta

imot trøst, bli rolig og bruke tiden sin

på lek og utforskning. Tilknytningsper-

sonens hovedoppgave er å fungere som

en sikker havn, det vil si ta imot barnet

når det har behov for trøst og omsorg,

og å være en trygg base for barnets

utforsking, lek og læring. Dette er tyde-

lig beskrevet i Trygghetssirkelen, en

modell utviklet for å se barnets behov

og hvordan den voksne kan tilfredsstille

disse på en god måte (Cooper, Hoffman

og Powell i Brandtzæg, Torsteinson &

Øiestad 2013).

Med den tradisjonelle tilvenningen

erfarte vi at vi ikke fikk den nødvendige

tiden til å etablere oss som sikker havn

eller trygg base for det enkelte barn.

Hovedoppgaven for barnehagen i opp-

starten må derfor være å organisere

tilvenningen på en slik måte at barnet

kan oppnå en sekundær tilknytning, det

vil si utvikle en trygg tilknytning til en

ny voksen i barnehagen. Personalet må

få den nødvendige tiden til å lære barnet

å kjenne, slik at han eller hun klarer å roe

og trøste barnet. I tillegg må barnet få

den nødvendige tiden til å bli kjent med

personalet slik at det kan ta imot trøsten,

bli rolig og kunne bruke tiden sin på lek

og utforskning.

JÅTTÅMODELLEN

Jåttåmodellen vektlegger i mye større

grad foreldrenes betydning for barnets

tilvenning. Foreldrene er til stede med

barnet i minst tre hele dager i barne-

hagen. Her har foreldrene ansvaret for

barnet mens det stelles, når det spiser,

sover, leker, og under aktiviteter. Til-

knytningspersonen i barnehagen er til

stede sammen med forelderen, eventu-

elt foreldrene, og tilknytningspersonen

observerer hvordan barnet reagerer, og

likeså hvordan foreldrenemøter barnet.

Etter hvert blir barnet kjentmed tilknyt-

ningspersonen, og denne overtarmer og

mer av omsorgen for barnet. Forelderen

er fortsattmed, og hjelper gjerne til med

praktiske oppgaver i barnehagen. På

denne måten blir forelderen også mer

kjent med barnehagens organisering,

og oppnår bådemer realistiske forvent-

ninger og større grad av trygghet. Dette

får store positive ringvirkninger for det

videre foreldresamarbeidet, noe som

igjen fører til større trygghet for barna.

I Jåttåmodellen foregår tilvenningen

i grupper på to til fire barn. Barn og for-

eldre sammen blir tatt imot i barnehagen

av sin faste tilknytningsperson. Dette

innebærer at foreldrene og tilknytnings-

personen som en representant for per-

sonalet også blir kjent med hverandre

og får anledning til å bygge nettverk.

Barna blir trygge på hverandre og de får

bli kjent med andre foreldre.

ERFARINGER

Høsten 2014 begynte 59 nye barn i Jåttå

barnehage. De pedagogiske lederne

evaluerte tilvenningen ved hjelp av et

skjema for hvert enkelt barn. Foreldrene

har også evaluert ordningenmed tilbake-

meldinger i foreldresamtaler, i tillegg

til en samlet evaluering i Foreldrenes

arbeidsutvalg (FAU).

Generelt sett er personalet i barne-

hagen svært godt fornøyd med tilven-

ningen. Vi synes at vi har lykkes med å

ta i bruk den nye modellen, og at den er

på god vei til å bli implementert i driften

vår. Tilvenningsperioden oppleves som

svært smidig. Barna blir fortere trygge

og perioden oppleves å ta langt kortere

tid enn det vi opplevde før med den tra-

disjonelle tilvenningen.

Barna virker mer fornøyde og gråter

mindre. Dette har klar sammenhengmed

at de lar seg trøste og søker trygghet hos

sine tilknytningspersoner i barnehagen.

Personalet oppgir også at det er enklere å

være en sensitiv voksen, det vil si å lese

barnas signaler og se barnets behov

når de er sammen med foreldrene over

lengre tid. Når personalet tilbringer

mer tidmed foreldrene, får de ogsåmer

informasjon om barnet og familien,

noe som er en god hjelp i den videre

tilknytningsprosessen.

Ytterligere en god hjelp i tilknytnings-

prosessen er bruk av overgangsobjekter

somtutt, fille, kosedyr og bruk av «huset

mitt». Her får foreldrene lime inn bilder

av familiemedlemmer og andre viktige

personer i barnets liv. Evalueringen vår

viser at omtrent to tredeler av barna bru-

ker overgangsobjekter og huset aktivt.

Her må barnehagen arbeide videre for

å få opp bruken, både gjennom bedre

informasjon til foreldrene ombetydnin-

gen av dette, men også gjennom å legge

bedre til rette for at alle kan tamed bilder

til barnehagen. Kanskje vi må ta bilder

selv, eller eventuelt låne kamera hjemtil

noen familier?

Ut fra de pedagogiske ledernes vur-

dering gikk tilvenningen veldig bra for

hele 54 av 59 barn. For fire barn ble det

oppgitt at det var «noen utfordringer»,

og kun ett barn hadde en vanskelig til-

venning, ifølge de pedagogiske lederne.

GODPLANLEGGINGOGGOD

INFORMASJONNØDVENDIG

Også foreldrene er stort sett meget for-

nøyde. De oppgir at de blir godt kjent

bådemed barnehagen, personalet, andre

foreldre og barna på avdelingen. Det at

foreldre og barnehage har god kjennskap

til hverandre er med på å skape sam-

menheng i barnas liv, noe som skaper

forutsigbarhet og trygghet.

Nesten alle foreldre klarte å sette av

en hel uke til tilvenningen. I tillegg til

dette hadde mange barn kortere dager

første steg nr

2015