63 / 76
i tiden etterpå. Erfaringen vår tilsier at
for å få dette til må vi informere godt
på forhånd, både om Jåttåmodellen og
begrunnelser for den, men også omvåre
forventninger til foreldrene. På denne
måten klarer foreldrene som regel å
planlegge tilvenningen slik at de får til
å være tilstede i barnehagen den første
uken. 70 prosent av de nye foreldrene
deltok på informasjonsmøte i juni 2014.
Dette tallet kunnemed fordel vært høy-
ere, men det hadde til en viss grad sam-
menhengmed ferieavvikling for noen, og
at alle barn ennå ikke hadde fått tildelt
plass på det tidspunktet. 85 prosent
av foreldrene deltok på besøksdag før
oppstart, og 90 prosent hadde fått god
informasjon på forhånd. Her er selvsagt
målet at vi skal klare å gi alle foreldre
informasjon på forhånd.
Nesten alle foreldre hadde en opp-
startssamtalemed kontaktpersonen sin
ellermed pedagogisk leder. Her utveks-
les det nødvendig informasjon både om
barnet og ombarnehagen. Evalueringen
av disse samtalene får framet behov for
å kartlegge barnets hjemmeforhold enda
bedre. Ved å spørre om hvordan barnet
og foreldrene har det hjemme, kan vi
åpne opp for å få viktig informasjon som
gjør oss enda bedre i stand til å gi tidlig
innsats ved behov. I noen tilfeller kan
det også være viktigmed hjemmebesøk.
Dette er elementer vi vil ta med oss i
videreutviklingen av Jåttåmodellen.
Når det gjelder foreldrenes deltaking
i praktiske gjøremål på avdelingen, ser
vi at vi har et forbedringspotensial. De
pedagogiske lederne oppgir at kun 65
prosent av foreldrene deltok i hverdags-
aktiviteter i større eller mindre grad.
Dette tror vi har sammenheng med
personalets informasjon og tilrette-
legging, noe vi vil se nærmere på til
neste års tilvenning. Vi må på forhånd
planlegge og klargjøre arbeidsoppgaver
det er ønskelig og naturlig at foreldrene
gjør, og hvorfor vi mener dette er viktig.
UTFORDRINGERFRAMOVER
Vi implementerte Jåttåmodellen i
barnehagen vår høsten 2014 og vinteren
2014/2015. Vi har forbedringsområder;
blant annet når det gjelder informasjon
til alle nye foreldre på forhånd, både om
modellen og om våre forventninger til
deltagelse i det praktiske arbeidet.
I tillegg ønsker vi å videreføremodel-
len til også å gjelde for barn som skifter
avdeling internt i barnehagen. Her ten-
ker vi oss at tilknytningspersonen på
eksempelvis småbarnsavdelingen må
ha tilvenning med sine barn til den nye
avdelingen og dennye kontaktpersonen
der. Noen foreldre har også gitt uttrykk
for at de vil være med på denne tilven-
ningen til ny avdeling, noe vi selvsagt
vil invitere til framover. Vi ser at det
kan være en god mulighet til å bedre
foreldresamarbeidet også på de store
avdelingene. Også her har foreldre og
personalet et behov for å bli kjent med
hverandre og foreldrene har behov for å
bli kjentmed nye rutiner på ny avdeling.
Jåttåmodellen avdekker også et behov
for veiledning hos noen foreldre. I dag
må vi henvise foreldrene videre til ulike
tilbud i kommunen, blant annet veiled-
ning på helsestasjonen. Vi mener vi i
barnehagen kjenner familien bedre og
har den nødvendige kompetansen for å
veilede foreldre, men her stopper de øko-
nomiske rammene oss foreløpig. Dette
vil vi se nærmere på framover, eksempel-
vis påmulighet for å søke prosjektmidler
til slik veiledning.
Jåttå barnehage opplever stor inter-
esse for den nye tilvenningsmodellen,
både nasjonalt og lokalt. Den er blitt
presentert for Utdanningsdirektoratet,
internt i Stavanger kommune, og for
Universitetet i Stavanger. Vi tror at
mange ser behov for endring når det gjel-
der oppstart i barnehagen, for å kunne ta
imot barn og foreldre på enmåte somer
mer i tråd med nyere forskning.
ENBASEFOR
TRYGGERELASJONER
Vimener Jåttåmodellen er en svært god
tilvenningsmodell, fordi den ivaretar
barnets behov for tilknytning på en god
måte. Målsettingen med modellen er å
gi barna en base for nære og trygge rela-
sjoner til en tilknytningsperson. Dette
opplever både personalet i barnehagen
og foreldrene at vi lykkes med.
Modellen krever at personalet har
god kunnskap både teoretisk og praktisk
om tilknytning og om selve modellen. I
tillegg krever den refleksjon over egen
praksis i lys av teorien. Jåttå barnehages
visjon er: «Vi kan se barnet innenfra», og
hovedmålet er «Alle barn skal utvikle
god selvfølelse og få støtte til tilknytning
og utforsking».
Jåttåmodellen er et viktig tiltak for
å oppnå både visjonen og hovedmålet
i praksis. For å lykkes i en implemen-
tering kreves langvarig involvering.
Utfordringen framover blir derfor også
å opprettholde konsentrasjonen på dette
viktige området. Selv om barnehagen
skal satse påmange viktige områder, må
hovedvekten alltid være på relasjons-
bygging med både barn og foreldre. Vi
får ikke bare nye barn i barnehagen – vi
får nye familier.
LITTERATUR
Abrahamsen
, Gerd (1997). Det nødvendige
samspillet. Oslo: Tano Aschehoug.
Belland
, Tove Erna og Nese, Liv (2014). Fra
noen timer til mange dager. Barnehagefolk 2.
Fagpressen.
Brandtzæg
, Ida; Torsteinson, Stig og Øiestad,
Guro (2013). Se barnet innenfra. Hvordan
jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo:
Kommuneforlaget.
Broberg
, Malin; Hagström, Birthe og Broberg
Anders (2014). Tilknytning i barnehagen. Hva
betyr trygghet for lek og læring?Oslo: Cappelen
DammAkademisk.
Drugli
, May Britt (2010). Liten i barnehagen.
Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm.
første steg nr
2
|
2015
|
63