Første Steg nr. 2-2015

TILSLØRENDEBEGREP

Uttrykket «mer læring» suppleres med

«tidlig innsats». Og hvem vil ikke drive

med det? Problemet er at politikere bru-

ker begrepet «tidlig innsats» i minst tre

ulike betydninger.

«Tidlig innsats» brukes nå både om

kompensatoriske tiltak for noen barn,

dernest om tiltak for å fremme likever-

dige livsvilkår og sosial utjevning og

– til sist – om generelle tiltak for å øke

læringsinnsatsen i barnehagen. Selvsagt

henger disse faktorene sammen, men

det er tross alt forskjell på å skreddersy

et språkopplegg til en bestemt treåring

og å endre femårstilbudet i barnehage-

sektoren til mer skolepreget innhold og

«flere byer i Belgia- læring».

Vi vet det er nær sammenheng mel-

lom læringsutbytte og sosioøkonomiske

vilkår. Politisk innsats slik at foreldre

med dårlig økonomi også kan la sin

femåring gå i barnehage, kan være et

alternativ og en mer målrettet tidlig

innsats enn å øke læringstrykket i bar-

nehagen generelt.

STADIGMERSKOLEPREG

Det er forsket grundig på hvordan fem-

åringer lærer best, men det er i Norge

forsket lite på organisering og innhold i

femårstilbudet. En viktig kilde er likevel

kartleggingenRambøll gjorde i 2010 som

grunnlag for NOU 2010/8

Med forsker-

trang og lekelyst

. Så er spørsmålet om

ikke innholdet i den såkalte førskole-

treningen også har endret seg etter dette.

Har politikeres forventninger om

«mer læring» og et tettere samarbeid

med skolen allerede gjort femårstilbudet

enda mer skolepreget de siste årene?

Kanskje det skjer «mer læring» nå enn

for bare få år siden?Undertegnede, som

har like stor kjennskap til barnehage

som skole, er ikke i tvil omdet. Det som

for noen år siden varmål, arbeidsmåter

og innhold på de laveste trinnene i sko-

len, preger nå opplegget for de eldste i

barnehagen. Barnehagen ermer opptatt

av barns kompetanse og prestasjoner.

Kanskje sektoren i større grad burde fått

fram at den allerede har beveget seg i

retning av en utdanningsbarnehage?

BARNDOMSOMMELLOMSTEG

Det store spørsmålet er hva vi ønsker

barn skal bruke barndommen til.

Debatten om «mer læring» avdekker

at det foregår en ideologisk kamp om

barndom og barnehage. Når barne-

hagen i stadig sterkere grad begrunnes ut

fra å være et effektivt virkemiddel for å

støtte framtidig utdannings-, arbeids- og

næringsliv, reduseres barndommen til

en overgangsperiode (Näsman 1995).

Barndommen oppfattes somen forbigå-

ende tilstand på vei mot målet; en fullt

utviklet voksen.

Dermed blir femårsalderen et slags

forstadiumtil videre skolegang og fram-

tidig voksenliv. Og et forstadium er noe

somkan effektiviseres, slik at innsatsen

mestmulig kan rettesmot det somkom-

mer etterpå, det som virkelig gjelder.

Noen peker på at barnet og bruk av

barndommendermed er satt i systemets

tjeneste. Anerkjente forskere og teoreti-

kere (somGopnik2009 og Sommer 2014)

advarermot enøkende pedagogisering av

barns liv og hverdag, hvor mangfoldige

opplevelser erstattes av forventninger

om prestasjon. De advarer mot å for-

trenge den frie, spontane leken til fordel

formålrettede, voksenstyrte aktiviteter.

Et for stort læringstrykk og for stor vekt-

legging av akademisk suksess fører til

bekymringer hos en del barn.

Stadig flere forskere er urolige fordi

lek verken anerkjennes eller respekter-

es i visse miljøer. Manglende innsikt og

forståelse gjør at leken oppfattes som lite

produktiv og nyttig. Effektiviseringen av

barndommen viser seg også ved at fem-

åringen bombarderesmed vurderinger.

Femårsalderen er blitt en intens kartleg-

gings- og diagnostiseringsperiode.

«SAME SHIT, NEWWRAPPING»

De politiske argumentene rundt «mer

læring», rundt innføring av resultatmål

og rundt senket skolestart, er ikke nye.

De minner sterkt om innspill i debatten

før seksårsreformen i 1997. Til grunn for

seksårsreformenvar tosentraleargumen-

ter. Det ene var at senket skolestart (og

dermed tidligere innsats) ville føre til økt

kunnskap og kompetanse i skolen. Det

andreargumentet varat tidlig innsatsville

redusere sosiale forskjeller. Nå viste det

seg etter hvert at disse effektene uteble.

Tvert om ga senket skolestart redu-

serte prestasjoner og økte sosiale for-

skjeller. Er det da sikkert at «mer læring»

i barnehagen vil føre til økte prestasjoner

og reduserte sosiale forskjeller i denne

omgang? Holder argumentene? Nei,

mener PederHaug (Første steg 2/2014).

LITENEFFEKT

De langsiktige konsekvensene både for

hvert enkelt barn og for utdannings-

systemet er både omdiskuterte og usikre.

Mens særlig ett norsk forskningsmiljø til

Foto: fotolia.com/wip-studio

første steg nr

2015