Table of Contents Table of Contents
Previous Page  41 / 58 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 41 / 58 Next Page
Page Background

41

Elektronisk kjørebok

Formålet med en elektronisk kjørebok er å gi lign-

ingsmyndighetene dokumentasjon på at kjøringen

har vært yrkesrettet. Hvilke personopplysninger det

vil være relevant å registrere, må vurderes med bak-

grunn i skatteetatens dokumentasjonskrav. Hvis virk-

somheten registrerer flere personopplysninger enn

det som kreves dokumentert, behandler arbeids-

giveren personopplysninger utenfor formålet. Slik

overskuddsinformasjon har man i utgangspunktet

ikke adgang til å behandle etter personopplysnings­

loven

( se faktaboks

).

Flåtestyring

Virksomheter som har flere kjøretøy ute i trafikken,

kan ha behov for såkalt flåtestyring. Ved flåtestyr-

ing benytter virksomheten sporingsenheter som gir

oversikt over hvor bilene i bilparken er til enhver tid.

På den måten kan henvendelser fra kunder betjenes

og følges opp på en mest mulig effektiv måte.

Formålet med flåtestyring er i hovedsak å effektiv-

isere virksomheten, redusere kostnadene og bedre

servicen.

Hvis formålet er å styre bilparken i sanntid, vil det

ikke være relevant å lagre opplysningene. Hensikten

er da å vite hvor bilene er, og ikke hvor bilene har vært.

Detaljregistrering – sensorteknologi

Enkelte sporingsenheter kan registrere til dels svært

detaljerte personopplysninger (sensordata), for

eksempel hvor hardt sjåføren tråkker på gass- eller

bremsepedalen, hvor lenge bilen går på tomgang, om

sjåføren foretar en krapp sving, bilens hastighet eller

hvilke gravitasjonskrefter kjøretøyet utsettes for.

Datatilsynets praksis viser at adgangen til å behandle

slike detaljopplysninger er relativt liten. En slik be-

handling vil oppleves som inngripende, og virksom-

heten vil av den grunn neppe klare å oppfylle kravet

til interesseovervekt.

Det kan være ulike årsaker til at virksomheter ønsker

å registrere slike personopplysninger. I noen tilfeller

stilles det som et kontraktsvilkår av en avtalepart.

En avtaleinngåelse gir ikke arbeidsgiveren større

adgang til å behandle detaljopplysninger enn de

ellers ville hatt, selv om de har inngått en avtale

eller vunnet en anbudskonkurranse der de forplikter

seg til å utlevere den typen personopplysninger til

medkontrahenten.

Det hender at arbeidsgivere ikke er klar over hvilke

registreringsmuligheter som ligger i de løsningene

de har anskaffet. Uansett er arbeidsgiveren for­

pliktet til å ha en oversikt over hvilke personopp­

lysninger sporingsenheten registrerer.