94 / 100
BOKOMTALER
seg litt mer enn i beste fall forståelig, og
gli bedre inn i konversasjoner og hånd-
tere ulike situasjoner adekvat, er en av
målsettingene bak denne boken.
Snakk
levende engelsk
er myntet på de fleste
som er interessert i språk, men spesielt
på dem som reiser til, skal bosette seg
i eller har forretningsforbindelser i den
engelskspråklige del av verden.
Språklige kuriositeter og artig
kunnskap
I utgangspunktet virker
Snakk levende
engelsk
som en morobok. Den er hu-
moristisk skrevet, med slentrende
språk. Fremstillingen er spekket med
morsomme fortellinger og episoder for
å få frem poengene på en levende og
konkret måte. Dette sammen med illus-
trasjonene som Nanami Abe og Marius
Langeland også har stått for, gjør frem-
stillingen svært leservennlig.
En stor del av boken vil man kanskje si
består av
fun facts
fra det store engelske
språkområdet. Det er moro å lese om
språklige kuriositeter og spekulasjoner
om ords fortrinnsvis mer, men også
mindre håndfaste etymologiske opphav.
Lærerikt er det også. Og det behøver na-
turligvis ikke å være unyttig selv om det
er morsomt. Samtidig kan det kanskje
bli noe i meste laget med
fun facts
, (eller
morsomme fakta, fant det dessverre ikke
på Språkrådets liste over avløserord).
Hvorfor man skriver I med stor i, og
hva som er opphavet til «OK», er to av
mange eksempler på dette.
Et kapittel omhandler norwenglish,
om påvirkningen fra engelsk, både når
det gjelder enkeltord og uttrykk, språk-
føring i arbeidslivet, men også kort om
hvordan idiomatisk språkføring tar farge
av engelsk og endres. Du vil dessuten få
en god innføring i gangbar banning og
ramsalt språkbruk alt etter hvor du be-
finner deg. Visse steder er språkbruken
tuftet på tabuer knyttet til religion og
ulike kroppsfunksjoner, andre steder er
man mer orientert mot seksualtabuer og
bør kanskje unngå den andre typen kraft-
uttrykk. Slikt kan være særdeles kjekt å
kjenne til før man fyrer av ei salve i en
opphetet situasjon. I dette kapitlet er det
interessant at forfatterne også behandler
en del av kraftvokabularet etymologisk.
Uttrykk føres tilbake til blant annet
norrønt og latin. Eksempelvis sporer
de
bitch
tilbake til det norrøne
bikkjuna
,
først registrert brukt i et teaterstykke på
1400-tallet.
Goddamn
er et annet eksem-
pel som skal være en sammensetning
av latinsk
dammare
og det norrøne
goth
,
henholdsvis å fordømme og gud, «Gud
fordømme».
Røff-guide i kulturell kompetanse
Noe av målet med
Levende engelsk
er å
bli mer kjent med kulturen, livsstilen,
mentaliteten, tradisjonene, høytidene
i engelskspråklige deler av verden. Og
ikke minst å kunne ordene som hører til.
Det å ha lært en del engelsk på skolen
og universitetet, er noe annet enn å være
god på smalltalk, hva du skal snakke om
og hva du ikke skal snakke om på et
annet språk.
Den største delen av boken er kalt
Temareisen
. Her behandler de smått og
stort man trenger for å forstå kulturen
man møter, livsstilen, mentaliteten,
tradisjonene og høytidene, for å nevne
noe. Her er engelske ord på områder
man møter når man reiser i engelsk-
språklige land: mat, lege, på marked for
urbane grønnsaker, i brettspillsituasjoner,
emner knyttet til populærvitenskap. Om
man skulle trenge en rask oppfriskning
på de forskjellige landene, er boken
forsynt med en miniprofil for mange
engelskspråklige land, hvor ting som
nasjonalretter, kort historisk overblikk,
offentlige høytidsdager osv. er listet opp.
Et ti-siders kapittel om «dos and don’ts»
i
small talk
.
For å teste din kompetanse både før
og etter du har lest boken, kan du ta en
quiz og forsøke deg på andre spørsmål
og oppgaver på slutten av boken. Boken
har ikke indeks. Derimot er innholdsfor-
tegnelsen såpass detaljert og rimelig
selvforklarende, at den langt på vei gjør
samme nytten.
Evaluering for
elevens læring
Dag Johannes Sunde
& Trude Slemmen Wille
Fra læreplan til klasserom
Kreativt arbeid med kompetanse
og vurdering for læring i fag
Gyldendal
173 sider
av kjell
skogen
professor
emeritus
,
uio
Vi kan i dag glede
oss over at skolen
er i ferd med å få
en mer sentral
plass i den poli-
tiske debatten.
Det er imidlertid
et skår i gleden
at denne debat-
ten altfor ofte preges av overforenklede
problemstillinger. La oss se på et par
eksempler. For det første;
skal skolen
(elevene) få flere lærere, ofte omtalt som
større lærertetthet?
For det andre; et
tema som vi i denne sammenheng skal
fokusere;
bør skolen (elevene) i større eller
mindre grad utsettes for evaluering?
Begge
tema er i utgangspunktet sentrale, og
fortjener å bli gjort til gjenstand for en
politisk debatt. Debatten blir imidlertid
lett meningsløs når problemstillingene
ikke settes inn i en meningsbærende
sammenheng.
Når det gjelder lærertetthet, kan
det se ut som at mange debattanter
bevisst eller ubevisst glemmer at svaret
94
Bedre Skole nr. 3
■
2017– 29. årgang