boka
Å se seg spørrende omkring
er å vise
hvordan pedagogikk og filosofi henger
sammen, diskutere utdanningens formål
og skissere en ny pedagogisk filosofi.
Skolen i en globalisert verden
Bostad tar utgangspunkt i professor Gert
Biestas pedagogiske filosofi for å karak-
terisere skolen: «Skolen er et sted der
fremmede møtes i et felles ansvar for en
ukjent fremtid og derigjennom hverandre,
et ansvar for å ta kunnskapen i bruk, for
å respektere og lytte til andre, men også
lære seg selv å kjenne i møte med det
som er fremmed» (s.95). Hun peker på
at i en raskt omskiftelig og globalisert
verden vil vi oppleve mer «mangfoldige
klasserom» og annerledeshet i skolen.
Vi befinner oss i en mer kompleks
situasjon enn tidligere, og skolen bør
tilstrebe balanse mellom den enkelte og
samfunnet, mellom menneskets frihet
og ansvar. Skolen må være oppdrager og
verdiformidler, og samtidig hjelpe hver
enkelt elev å bli selvstendig og finne
sitt eget ståsted, skriver forfatteren. En
verden i rask endring påvirker også synet
på læring og kunnskap. Bostad hevder at
det er forunderlig lite debatt i Norge om
hva slags kunnskaper og ferdigheter som
er sentrale, og i boka løfter hun frem de
store pedagogiske spørsmålene: «Hva
trenger vi for å mestre livet? Hvordan
lærer vi det vi trenger for å kunne få et
godt og givende liv både som barn og
voksen?» (s.78)
Empowerment – egenkraftmobilisering
og styrke
Å se seg spørrende omkring
gir ingen enkle
svar på de store spørsmålene. Forfatteren
problematiserer, belyser spørsmålene
fra ulike sider og bruker filosofi både fra
fortid og nåtid i drøftingen. Leserne blir
invitert til selv å spørre, finne motargu-
menter og dykke ned i ulike sider ved
temaene. «Empowerment», som kan
oversettes med blant annet myndiggjø-
ring, egenkraftmobilisering og styrke, er
blant momentene forfatteren løfter frem
(s.136). Det dreier seg om å vektlegge
personens egen evne til å mestre sitt
eget liv, i motsetning til å bli gitt makt og
myndighet utenfra, skriver forfatteren, og
trekker frem språkets betydning for å lyk-
kes med dette. Bostad maner oss lesere
til å tilrettelegge for en nysgjerrig og åpen
skole; et sted der elever får rom og tid til
å prøve ut sin egen stemme, og hun tar
til orde for at «spørrende pedagogikk»
kan være et godt verktøy i dette arbeidet.
En spørrende pedagogikk
Inga Bostad definerer «en spørrende
pedagogikk» som «en metode, eller en
metodisk kultur, der spørsmål og en spør-
rende innstilling fremmes systematisk i
faglig trygge omgivelser» (s.16). Leseren
finner ingen lettfattelig oppskrift på
denne metoden i boka, men snarere
en bred diskusjon om temaet.
Å se seg
spørrende omkring
er likevel full av råd
og konkrete tips til hvordan man kan
gå frem hvis man ønsker å prøve denne
arbeidsmetodikken. Forfatteren bruker
mange eksempler som er hentet både
fra filosofisk teori og norsk skolehverdag,
fra fortid og nåtid, og dessuten fra ulike
fagfelt. Kapittel 3 og 4 er viet «det under-
søkende klasserommet» og «filosofiske
samtaler og svarevne», og her finner man
nyttig informasjon om læringssituasjoner,
spørsmål som drivkraft og samtaleregler.
Samtidig som forfatteren er en varm
forkjemper for spørrende pedagogikk,
løfter hun også frem og diskuterer mot-
forestillinger mot filosofiske samtaler og
spørrende pedagogikk.
Inga Bostad beskriver filosofiske
samtaler som «å være kastet ut på
åpent hav» og spørrende pedagogikk
som en «reise mot det ukjente». Bokas
omslagsfoto, «Narrenes skip» i Åslaug
Krokann Bergs utforming, er derfor en
egnet opptakt til innholdet. Forfatteren
avslutter boka med følgende dilemma:
«Hvis vi ønsker en skole der de unge
lærer å ta globalt ansvar, respektere for-
skjellighet og menneskeverd (...), må vi
samtidig innse at dette ikke kan læres»
(s.156). Det går ingen rett linje mellom
«Narrenes skip» og bokas avslutning,
men en tydelig rød tråd som slynger seg
fra omslaget, gjennom de ulike kapit-
lene, forskjellige filosofiske retninger, en
mengde pedagogiske paradokser og helt
inn i hverdagens klasserom. Her er det
både inspirasjon og informasjon til etter-
tanke for deg som ønsker å bli utfordret,
reflektere over formålet med utdanning
og fornye egen praksis.
97
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang