Bedre skole nr. 3-2017

BOKOMTALER

sin stilling som kunnskapsnasjon i en

stadig hardere internasjonal konkur-

ranse. På den andre siden, sier han, skal

danningsskolen

styrke identitet, livsmest-

ring, og demokratiske verdier i en stadig

mer sammenvevd verden.

Avslutningsvis uttrykker Kvam stor

tro på at framtidens skole skal kunne

makte balansen mellom forstandsdan-

nelse og hjertedannelse, for å vende

tilbake til Aristoteles’ dilemma. Kanskje

er Kvam vel optimistisk her, men uten en

optimistisk tilnærming vil trolig jakten

på den gode skole bli en heller trist og

nedslående opplevelse.

Meningsledelse og

meningsprosesser

i klasserommet

Tore Hernes

Organisering i en verden

i bevegelse

Cappelen Damm Akademisk

264 sider

av hallvard håstein

rådgiver

pedagogiske

fag

Lærere organise-

rer mye. De orga-

niserer samtaler,

aktiviteter, grup-

per, møter, utde-

linger, samarbeid,

i ns t ruks j one r,

konfliktløsning,

vurdering

osv.

Derfor burde organiseringsteori være

et aktuelt tema for lærere.

Tor Hernes er professor i organi-

sasjonsteori ved Handelshøyskolen i

København og ved Høgskolen i Sørøst-

Norge. Hans siste bok har tittelen

Or-

ganisering i en verden i bevegelse

. Dette

kan være en treffende karakteristikk av

den utfordringen de fleste klasselærere

står overfor. Nå handler ikke hans bok

om livet i skolen, men det hindrer ikke

at mye av innholdet i boka har relevans

også for det som skjer innenfor klasse-

rommets vegger.

Jeg har valgt å lese boka med dette

som utgangspunkt, altså forsøkt å leve

meg inn i teksten som om den skulle

handle om livet i et klasserom. Dette er

mulig fordi bokas begreper og perspekti-

ver er utpreget allmenne. Temaene som

behandles, har derfor gyldighet også for

en svært liten organisasjon – eller klasse.

Prosessperspektiv

Boka bygger på det som kalles prosess-

filosofi. Enkelt sagt dreier dette seg om

at en søker å betrakte alt som om det

hele tiden er i bevegelse. Få lærere vil

benekte at dette kan være noe som kjen-

netegner deres klasse. Det at alt synes

å være i bevegelse, gjør det krevende

å holde rede på hva som skjer. Alltid

foregår det mer enn det læreren kan

feste seg ved. Forfatteren synes å være

på søken etter begreper og fenomener

som gjør det mulig å gripe og håndtere

noe av helheten i det som skjer, altså

uten nødvendigvis å ta med for mange

detaljer. Organisering og mening står

sentralt i hans tilnærming.

Boka er organisert i fire deler:

1. Introduksjon – organisering og

organisasjoner

2. Organisering gjennom menings-

skaping og meningsledelse

3. Organisering og perspektiver på

ledelse og organisasjon

4. Hvordan studere og analysere

organisering

Tilleggstekster

Til slutt i boka er det en samling av til-

leggstekster der 13 av de temaene som

er omtalt i den løpende teksten foran

utdypes. Det gjelder for eksempel om

prosessfilosofi, metaforer, tid og or-

ganisering, samhandling og menings-

skaping. Disse enkeltstående delene er

interessante og også lettere tilgjengelige

enn mye det som skrives i de ordinære

kapitlene foran, og de kan gjerne leses

uavhengig.

Meningsskaping og meningsledelse

Mening og dannelse av mening utgjør

nøkkelord i Hernes sin forståelse av

prosessene i en organisasjon. Menings-

ledelse og meningsdannelse pågår

kontinuerlig, også i klasserommet, og

resten av denne omtalen vil konsentrere

seg rundt emner fra del 2 i boka: «Or-

ganisering gjennom meningsskaping og

meningsledelse».

«Organisering er på den ene siden

forsøk fra aktører som har et visst ansvar

for resultat, og på den andre siden den

prosess som foregår mellom de som del-

tar i organiseringsprosessen.» (side 57).

Med andre ord: Organisering er noe mer

enn at en part søker å få gjennomført sin

orden, som når en flytter brikker på et

brett. Elevene deltar også i organiserin-

gen ut fra sin oppfatning av hva som er

meningsfullt der og da.

Ut fra et prosessorientert syn vil det

å handle sjelden innebære at en helt

kan beregne resultatet av egen innsats,

helt kontroll har man aldri: «[…] det er

ikke noe direkte forhold mellom det en

foretar seg i utøvelsen av ledelse og den

meningsskaping som oppstår (i klassen).

Mennesker (elever) kan ikke behandles

som systemer som reagerer forutsigbart

på stimuli (blant annet lærere).» (Fra

side 58, parentesene er mine tilføyelser.)

Omskrevet og forenklet vil lærere

ifølge denne boka skape mening for

elevene gjennom måten de leder på.

Her vil jeg fremheve tre aspekter ved

prosessorientert syn ledelse av mening:

1) innramming 2) materialitet og 3) for-

telling og narrativ.

Bedre Skole nr. 3

■

2017– 29. årgang