Bedre skole nr. 3-2017

på spørsmålet i alt vesentlig påvirkes av

hvordan lærerne legger til rette for og

leder læringsprosessen. Dersom lærer-

praksisen holdes konstant, gir sannsyn-

ligvis øket lærertetthet minimal effekt.

Både idrettspsykologien og den pedago-

giske psykologien gir et relativt entydig

bilde av hva som øker elevenes (eller

idrettsutøvernes) prestasjoner. Det er

avgjørende med

individuelle evalueringer

av arbeidsformer og prestasjoner, samt

konkrete og individuelle

tilbakemeldinger

Med denne innledningen som bak-

grunn går vi over til relevansen av Sunde

og Slemmen Willes bok

Fra læreplan til

klasserom.

Med sin bok gjør de to forfat-

terne et hederlig forsøk på å fokusere

dagens evalueringsdebatt slik at

elevens

læring

blir det sentrale. Det er vel rimelig

å hevde at altfor mange skolepolitikere og

mediefolk i for stor grad har vært opptatt

av evaluering som et sorteringsverktøy.

I den senere tid har vi for eksempel fått

et politisk utspill hvor det foreslås et

gigantisk evalueringsprosjekt hvor hen-

sikten er å sortere gode og dårlige sko-

lekommuner, for deretter å la eksperter

hjelpe de kommunene som havner under

streken. Vi som representerer forskning

og høyere utdanning, har dessverre bare

i liten grad maktet å pense debatten inn

på et spor som fører til at evalueringen

kan bidra til bedre elevprestasjoner,

eller mer presist;

bidra til at elevenes

prestasjoner blir mer i samsvar med de

enkelte elevers potensial for læring

. Med

denne aktuelle boken har forfatterne

gitt et bidrag til at lærerutdanningen og

lærernes videre- og etterutdanning kan

øke kunnskapen og kompetansen hos

dagens og morgendagens lærere når

det gjelder evalueringens rolle i lærings-

prosessen. Innenfor dette hovedområdet

behandler forfatterne et bredt spekter av

strategier, og de har maktet å formidle

sitt stoff med et relativt lett tilgjengelig

språk samtidig som de har knyttet seg

tett opp til departementets faglige og

politiske føringer. Noen vil sikkert hevde

at de er i overkant politisk korrekte og

byråkratilojale, mens andre vil oppfatte

dem som noe utfordrende – dermed kan

vi vel anta at de har truffet rimelig bra.

Norske lærere og lærerstudenter liker

konkrete oppskrifter – forfatterne har

også en god balanse mellom teori og

konkrete eksempler. Norske pedagogiske

forskere liker mange referanser, med en

blanding av kjente norske og utenlandske,

døde og levende forfattere – Sunde og

Slemmen Wille tilfredsstiller også dette

kravet.

La oss til slutt løfte frem to spesielle

tema som i vår sammenheng er meget

viktige, nemlig

Hvordan gi tilbakemeldinger

som hjelper elevene fremover?

Hvordan

aktivere elevene slik at de får eierskap over

egen læring?

Betydningen av et eierskap

til egen læring, og en forståelse av hvilken

rolle evalueringen kan ha i forhold til egen

læring, er selvsagt meget viktig. Vi kan

ikke true noen til å lære noe, elevene må

selv ønske å lære slik som en fotballspil-

ler må ønske å spille bedre. Videre må

eleven forstå relevansen og betydningen

av et evalueringsresultat, og de må få

hjelp til å relatere testresultatet til sin

egen arbeidsform og sitt eget lærings-

resultat.

Vi ønsker boken lykke til på veien mot

pensumlistene og mot lærerbibliotekene,

men først og fremst ønsker vi at bokens

hovedbudskap når frem til flest mulig

lærere, ledere, byråkrater og politikere –

våre barn og unge har fortjent det.

Ikke alle gutter er

«ville», ikke alle jenter

er «snille»

Margrethe Hjerrild (red)

Like muligheter

Om pedagogers arbeid med kjønn,

seksualitet og mangfold

Gyldendal Akademisk

136 sider

av kjersti dybvig

lektor og

forfatter

Denne boka legger

et sosiologisk og

et sosialpsykolo-

gisk perspektiv til

grunn for forstå-

elsen av kjønn og

sosial identitet, og

henvender seg til

pedagoger som ar-

beider med barn i alderen 0–12 år. Denne

aldersavgrensningen er ikke til hinder for

at boka også er aktuell for pedagoger på

høyere trinn, heller tvert imot. Den bidrar

til å skape forståelse for hvorfor ungdom i

så stor grad følger et tradisjonelt kjønns-

rollemønster, både innenfor utdannelse,

yrkesvalg og valg av kjønnsmarkører.

Klær som kjønnskonstruktører

Klær, gjenstander og adferd bidrar til

å identifisere kjønn. Barndommen blir

kodet gjennom klær og gjenstander som

forteller hvem barnet er, hvilket kjønn det

har og hvilken type familie det kommer

fra. Og vi kan knapt kjøpe en barnetann-

børste uten å måtte forholde oss til kjøn-

net på barnet som skal bruke den. Farger,

materialvalg og dekor på barneklær for-

teller sitt tydelige språk om hvilket kjønn

som skal bruke dem, og ikke minst, hvilke

aktiviteter vi forventer fra disse.

Jenter tilbys symboler og bilder av

små koselige dyr, hjerter og prinsesser

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang