96 / 100
BOKOMTALER
på klærne sine, samt paljetter, tyll
og blonder. Snittet er ofte trangt og
kroppsnært, og fargene er lyse og duse,
der rosa dominerer. Gutter tilbys klare
farger i blått, brunt og grønt, symboler og
bilder av store maskiner, superhelter og
farlige dyr, og en passform som gir rom
for bevegelse. Disse klærne understreker
de kulturelle kodene for hva det vil si å
være jente og gutt, og klærne forsterker
også fortellingen om at den lille jenta
skal være søt og yndig, mens den lille
gutten er tøff og modig. Og denne kul-
turelle kjønnskodingen fortsetter med
uforminsket styrke gjennom hele barn-
dommen og tenårene.
Men hva skjer når barn får problemer
med å identifisere seg med de smale
kjønnskonstruktørene som de blir til-
budt gjennom klær og aktiviteter? Er en
fysisk aktiv jente fremdeles en jente, eller
kaller vi henne en guttejente fordi hun
overskrider kjønnsrolleforventningene
våre? Og hva med gutten som liker å
perle og lese bøker, er han fremdeles en
gutt, eller er han en jentegutt? (Her er
det også interessant å legge merke til de
positive konnotasjonene vi ofte legger i
begrepet guttejente, mens en jentegutt
gjerne er en feig svekling).
Har barnehagen plass til Pippi- og
piratprinsesser?
Alle pedagoger vet at det er forskjell på
barn, og vet at ikke alle gutter er «ville»
eller at alle jenter er «stille». Men, kan
det være at pedagoger allikevel er med
på å manifestere og bekrefte kjønns-
kategorienes snevre rammer? Kjønns-
sosialisering og likestillingspedagogikk
handler om å ha øynene åpne for at det
finnes mer enn to slags barn, og være
bevisst på dette, slik at vi oppdager det
når barna ikke blir tilbudt like muligheter,
bare basert kjønn.
For barn avkoder raskt hva som er
passende oppførsel for sitt kjønn, og
det er derfor viktig at de voksne, både i
barnehager og skoler, åpner for at både
jenter og gutter får stifte bekjentskap
med og prøve ut de samme aktivitetene.
Barna må stimuleres til å overskride de
grensene som tradisjonelle kjønnsste-
reotyper setter. Og finnes det fremdeles
barnehager som forsterker kjønnsste-
reotyper gjennom valg av farger på
interiøret, som lyserøde dokkehjørner
og blå datarom? En slik fargekoding
av lek og aktiviteter gjør det utvilsomt
vanskeligere for barn som gjerne vil gjøre
noe som de ikke forventes å gjøre. Og
er pedagoger fremdeles tilbøyelige til
å tilby jenter rolige leker og aktiviteter,
mens guttene henvises til akrobatikk på
puterom og utfordrende utelek?
Likestillingspedagogikk
vil ta sikte på
å gi alle barn like muligheter slik at de
kan utvikle alle sider av seg selv. Da vil
ikke noen aktiviteter presenteres som
at de passer best for gutter eller jenter,
og det vil heller ikke bli lagt føringer i
noen bestemt kjønnsdelt retning. Pe-
dagoger må i tillegg tenke gjennom sitt
eget språk, tonefall og kroppsspråk, for
å bevisstgjøre seg at de ikke presente-
rer ulike holdninger og forventninger til
kjønn her.
Like muligheter?
Denne boka er inndelt i fem kapitler som
behandler ulike sider av kjønnsroller og
sosial identitet. Foruten å beskrive kjønn
og identitet i et sosiologisk perspektiv,
behandles også temaet ut fra et nevro-
affektivt utviklingspsykologisk perspek-
tiv. I tillegg presenterer boka barns
seksualitet i et psykologisk perspektiv
(blant annet «hvor går skillet mellom
seksuell lek og overgrep?»), den analyse-
rer forskjellige familieformers betydning
for normer, verdier og handlemåter i en
mangfoldig kultur, og avsluttes med et
kapittel om kategoriseringens makt og
avmakt. Interseksjonalitet er et viktig
tema i dette siste kapittelet, et sentralt
forskningsfelt som analyserer hvordan
samspillet mellom ulike maktstørrelser
som blant annet kjønn, klasse, nasjonali-
tet, etnisitet skaper grenser mellom
dem
og
oss.
Og i alle kapitlene finnes eksem-
pler fra praksis, samt mange spørsmål
og situasjonsbeskrivelser til refleksjon
og diskusjon. Men viktigst; boka tvinger
leseren til å bevisstgjøre seg egne hold-
ninger og handlingsmønster knyttet
til utviklingen av kjønnsroller og sosial
identitet i barnehager og skoler.
Spørrende pedagogikk
– en reise mot det
ukjente
Inga Bostad
Å se seg spørrende omkring.
Introduksjon til en ny pedagogisk
filosofi
Gyldendal Akademisk
168 sider
av anne
rita
feet
lektor
Ønsker du iblant
å stoppe opp og
se deg spørrende
omkring; betrakte
skolen og under-
visning fra nye vin-
kler, bli stilt overfor
p e d a g o g i s k e
dilemmaer og vist
veier til fornyelse? I så fall kan jeg anbe-
fale
Å se seg spørrende omkring. Introduk-
sjon til en ny pedagogisk filosofi
, som tar
leseren med på en pedagogisk filosofisk
vandring. Boka er skrevet av Inga Bostad
som er filosof, dr.philos. og direktør på
Norsk senter for menneskerettigheter,
Universitetet i Oslo. Hun ledet i perioden
2007–2008 det regjeringsoppnevnte ut-
valget som utformet ny formålsparagraf
for opplæring i Norge. Hensikten med
96
Bedre Skole nr. 3
■
2017– 29. årgang