80 / 100
kan oppfatte voksnes språkbruk. De forstår ikke
alltid hva voksne mener når de sier noe de
ikke
mener for å uttrykke sin holdning eller oppfatning.
Indirekte tale kan barn oppfatte bokstavelig.
Indirekte tale er uklar tale
Nasjonaldagen er det bjørkeris sammen med nor-
ske flagg som gjelder. Folk som har erfaring og
kunnskap om hvordan man pynter til 17. mai, vet
at mose ikke er egnet for dette formålet. De vil
derfor se etter andre måter å fortolke ytringen på.
Seksåringer har ikke nødvendigvis denne kunn-
skapen eller tilstrekkelig erfaring med språk for
å forstå at ytringen ikke skal forstås bokstavelig.
De skjønner ikke at dette er en indirekte måte å
uttrykke irritasjon på. I dette tilfellet handlet det
om den voksnes forargelse over barnas syn på det
å plukke greiner fra trærne.
Det er ikke vanskelig å forstå den voksnes
negative følelser overfor barnas argumenter mot
å plukke greiner. Argumentene fremstår som ir-
rasjonelle. Men lærerens respons var ikke tilpasset
seksåringenes språklige nivå.
Den ironiske læreren kan skape utrygghet og
usikkerhet når det er uklart hva som er ment. Psy-
kologen Lisbet Brudal forteller i et intervju med
NRK at mange psykologer erfarer at ironi fører til
stor tristhet hos mange. Det oppleves krenkende
og er ødeleggende for selvfølelsen. Det er derfor
viktig at læreren snakker på en slik måte at barna
forstår dem. Trygghet er en nøkkelfaktor i all
læring.
Når forstår barn ironi?
Det har vært en vanlig oppfatning at barn først i
10-årsalderen begynner å forstå ironi. Da er språ-
ket godt nok utviklet til å kunne oppfatte dobbelt-
bunnen i vitsen eller kommentaren. Nyere studier
viser imidlertid at fireåringer også kan forstå noen
former for ironi (Recchia, Howe, Ross og Alexan-
der 2010). En forutsetning synes å være at ironien
kommer fra foreldre eller andre omsorgspersoner
barnet kjenner godt.
Å lære språk er en lang og tidkrevende pro-
sess. For å forstå hvordan språket brukes og
hva man kan gjøre med språket, må man delta
i språklige samhandlinger over mange år. Den
indirekte språkbruken er den som er vanskeligst
å lære. Hvor flinke vi blir, henger sammen med
mengden annen kunnskap vi tilegner oss.
Vi kan ikke si noe sikkert om ved hvilket al-
derstrinn barn forstår og behersker ulike typer
ironi. Som på alle andre områder er barn også
forskjellige når det gjelder språklige ferdigheter.
De har ulike talent for språk og de har forskjel-
lige erfaringer med språkbruk. I en familie med
utstrakt bruk av ironi har barna trolig mer kunn-
skap om denne språkformen enn barn som vok-
ser opp i familier der ironi i liten grad er gjengs
språkbruk.
Ved bruk av ironi må læreren med andre ord
se an hver enkelt elev. Noen former for ironi er
dessuten så komplekse at selv mange voksne vil
ha problemer med å forstå den.
Hva er ironi?
Mange forbinder ironi med å uttrykke sin mening
eller holdning ved å si det motsatte av det man
mener, slik vi så i eksempelet over. Læreren sa at
man like gjerne kan pynte med mose til 17. mai.
Vi språkforskere opererer gjerne med en vi-
dere definisjon av ironi. I henhold til en slik vid
definisjon er ironisk språkbruk en type ytringer
der intensjonen til den som snakker og ytringens
betydning ikke er sammenfallende. Det er en indi-
rekte måte å ytre sine holdninger og meninger på.
I ironisk språkbruk er den bokstavelige og den
intenderte meningen forskjellige med hensyn til
styrke og hvor ladet den er. Det betyr at det ikke
bare er ytringer som betyr det motsatte som om-
fattes av begrepet ironi. Det gjør også hyperboler
(overdrivelser) og retoriske spørsmål. Hyperboler
er overdrivelser som for eksempel:
–Dette har jeg jo fortalt deg tusen ganger før,
sier læreren ergerlig.
Underforstått; dette burde eleven ha husket. Ytrin-
gen er på den måten ladet med lærerens negative
holdning. Styrken ligger i overdrivelsen «tusen
ganger».
Under ser du et eksempel på et retorisk
Bedre Skole nr. 1
■
2015
80