Bedre skole nr. 1-2015

I oktober 2012 ble fjorten år gamle

Malala Yousafzai skutt i ansiktet av

Talibankrigere fordi hun forsvarte

jenters rett til utdanning. Påsken 2014

kidnappet terrormilitsen Boko Haram

276 jenter i Nigeria for å forhindre dem

i å gå på skole. I desember 2014 drepte

terrorister fra Taliban 132 skoleelever

og ni lærere i Peshawar. Slike uhyrlig-

heter minner oss om at utdanning både

handler om likestilling og demokrati

og har et frigjørende potensial som en-

kelte kan oppleve som svært truende.

Boko Haram betyr «vestlig utdanning

er synd»

. De mener at kvinner skal

gifte seg og få barn, og at de derfor

ikke trenger utdanning, bare religi-

onsopplæring. Ved å ta de 276 jentene

ut av skolen og tvangsgifte dem, fikk

militsen demonstrert dette.

I den vestlige verden er de fleste

barn sikret rett til utdanning, og våre

politikere er nå for tiden mest opptatt

av kvaliteten på elevenes læringsut-

bytte. Vi må imidlertid ikke glemme at

adgang til utdanning er en forutsetning

for i det hele tatt å kunne få et lærings-

utbytte, og at det, også i vårt land, har

vært en lang kamp å sikre alle barn og

unge rett til utdanning.

Selv om mange land har kom-

met langt når det gjelder adgang til

utdanning, anslår man at det globalt

fortsatt er rundt 75 millioner barn som

ikke går på skole, de fleste i Afrika sør

for Sahara og Sørvest-Asia. Mer enn

halvparten av disse barna er jenter,

og rundt en tredel er barn med en

eller annen form for funksjonsned-

settelse eller sykdom, for eksempel

hiv/AIDS. I tillegg er det mange som

går på skole uten å få tilfredsstillende

utbytte av skolegangen og anslagsvis

774 millioner voksne som mangler

grunnleggende ferdigheter i lesing og

skriving (Meld. St. 25). Dette til tross

for at utdanning ble definert som en

menneskerettighet like etter andre

verdenskrig.

Utdanning er en menneskerettighet

På FNs tredje generalforsamling, i

1948, ble verdenserklæringen om

menneskerettighetene vedtatt. Norge

ratifiserte traktaten, som hadde som

grunnleggende forutsetning å støtte

utviklingen av en verden hvor men-

neskene har tale- og trosfrihet og

frihet fra frykt og nød.

I erklæringens paragraf 26 heter

det: 1) Enhver har rett til undervis-

ning. Undervisningen skal være

gratis, i det minste på de elementære

og grunnleggende trinnene. Ele-

mentærundervisningen skal være

obligatorisk. Alle skal ha adgang til

yrkesopplæring, og det skal være

lik adgang for alle til høyere utdan-

ning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2) Undervisningen skal ta sikte på å

utvikle den menneskelige personlig-

het og styrke respekten for mennes-

kerettighetene og de grunnleggende

friheter. Den skal fremme forståelse,

toleranse og vennskap mellom alle

nasjoner. 3) Foreldre har fortrinnsrett

til å bestemme hva slags undervisning

deres barn skal få.

TIL ETTERTANKE

AV SØLVI LILLEJORD

Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning. Hun har tidligere vært leder ved

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Den lange veien

mot en inkluderende skole

Historien om utdanning kan leses som en lang rekke fortellinger om ulike inkluderingsprosesser.

Disse har ikke gått av seg selv, men har vært drevet frem gjennom konflikter, strid og uenighet.

Selv om det i dag kan virke som om «alle» mener at den beste investering man kan gjøre er i

barns utdanning, blir vi stadig minnet på at utdanning både har vært – og fortsatt er – et omstridt

spørsmål.

Bedre Skole nr. 1

■

2015