88 / 100
«De smarte klarer seg selv»
Det sitter omkring 60.000 første-
klassinger ved pulten nå i høst, med
lovfestet krav på et godt skoletilbud
tilpasset sitt behov. De har høyt kva-
lifiserte lærere, og opplæringsloven
sikrer dem hjelpemidler, tilpasninger
og spesialpedagoger dersom de har
fysiske eller psykiske utfordringer.
Men det er noen barn med spesi-
elle behov som er unntatt fra loven;
de som «lærer raskare og meir enn
gjennomsnittet». Det er vanlig at
disse barna kan ligge 2–6 år over
aldersnormen, og noen er svært dyk-
tige i matematikk, språk og andre
fag. Deres intelligens ligger blant de
2 prosent høyeste, men svært få blir
målt med en IQ-test selv om de lærer
seg å lese, skrive og regne unormalt
raskt, eller kunne dette allerede før
de begynte i skolen.
Den rådende oppfatningen har
lenge vært at dersom de er så smarte,
så klarer de seg selv. Leksene gjør de
med en gang de blir utdelt, kanskje
regner de hele matteboken den første
uken, og etter at de har lest boksta-
ven A i lekse, finner de fram Donald-
bladet.
Hvorfor skal disse barna ha tilpas-
ninger eller spesialpedagogikk? De
har hatt ansvar for egen læring siden
de begynte i skolen. Kanskje deler læ-
reren ut ekstraoppgaver og grubliser,
men mange opplever det som straff
å få mer lekser som ikke utfordrer.
De kan kjede seg i timene og slutter å
følge med, forlater plassen sin og for-
styrrer. For noen går det over i frus-
trasjon med hodepine, magesmerter
og skolevegring. Læreren synes de er
vanskelige, medelevene synes de er
rare, og foreldrene bebreider dem.
Dette er omfattende dokumentert
innen «gifted education», spesialpe-
dagogikken for begavede barn.
Rett til tilpasset opplæring, men …
I FNs barnekonvensjon artikkel 29
står det: «utdanningen skal ta sikte
på å utvikle barnets personlighet,
talenter og psykiske og fysiske evner
så langt som det er mulig», eller «to
their fullest potential» som det står i
den engelske teksten.
Opplæringslovens paragraf 1-3
slår fast at «Opplæringa skal tilpas-
sast evnene og føresetnadene hjå den
enkelte eleven» og i Stortingsmelding
22 (2010–2011) leser vi: «Prinsippet
om tilpasset opplæring skal gjelde for
alle elever, også de høyt presterende.
Tilpasset opplæring for elever med
stort faglig potensial kan for eksem-
pel være akselerasjon eller beriket
undervisning». Men i melding 18
samme år står: «Tilpasset opplæring
i en mangfoldig sammensatt klasse
eller gruppe vil ofte være krevende for
lærerne. Fordi skolen først og fremst
er en fellesskapsarena, kan ikke til-
passet opplæring forstås som en ren
individualisering av opplæringen.»
«Gifted Education» er jo spesial-
pedagogikk i EU og resten av verden,
og «Elevar som ikkje har eller som
ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
av det ordinære opplæringstilbodet,
har rett til spesialundervisning» i
henhold til opplæringslovens para-
graf 5-1. Men Ot.prp. 46 (1997–98)
forteller oss at «Elevar som har fø-
resetnader for å lære raskare og meir
enn gjennomsnittet, har ikkje rettar
etter kapittel 5 i lovutkastet».
Likevel: «særleg evnerike elevar
er omfatta av det generelle målet om
elevtilpassa opplæring», men «I den
grad den ordinære opplæringssitua-
sjonen gir rom for det, må ein derfor
også sikre dei særlege føresetnadene
og behova til desse elevane». Vi har
altså omkring 1200 førsteklassinger
med evner og et læringsbehov som
er beskyttet av FNs barnekonvensjon,
men som kun tas hensyn til i Norges
lover «i den grad den ordinære opp-
læringssituasjonen gir rom for det».
Norge alene om å mangle særtiltak
I to EU-rapporter fra 2006 og 2009
står Sverige og Norge alene om å
ikke ha noen som helst særtiltak for
de begavede barna og heller ingen
terminologi for å identifisere dem.
Den 1. september i år ga den svenske
regjeringen et oppdrag til Skolverket:
Regeringen ger Statens skolverk i
uppdrag att stimulera och stödja
grund- och gymnasieskolors ar-
bete med särskilt begåvade elever
genom att utarbeta ett särskilt
stödmaterial. Materialet ska inne-
hålla anvisningar om hur arbetet
med särskilt begåvade elever
kan organiseras samt ge exempel
på undervisningsmetoder och
arbetssätt utifrån rådande lagstift-
ning och aktuell forskning.
I arbetet med framtagandet av
stödmaterialet ska synpunkter
hämtas in från Specialpedago-
giska skolmyndigheten (SPSM).
Skolverket ska redovisa uppdraget
till Regeringskansliet (Utbild-
ningsdepartementet) senast den
2. februari 2015.
DEBATT
88
Bedre Skole nr. 1
■
2015