Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  85 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 85 / 100 Next Page
Page Background

Salamanca-erklæringen

Internasjonalt har toppmøtet i Jom-

tien i Thailand i 1990 og Salamanca-

erklæringen fra 1994 hatt stor betyd-

ning for arbeidet mot en inkluderende

skole. I Salamanca i Spania ble det

vedtatt en prinsipperklæring om alle

barns rett til utdanning uavhengig av

funksjonsevne. Erklæringen tar både

opp spørsmål om tilgang til utdanning

og kvaliteten på undervisningen. Den

er bygd opp rundt disse politiske ho-

vedprinsippene: Ethvert barn har en

grunnleggende rett til utdanning og

må sikres mulighet til et akseptabelt

læringsutbytte. Integrasjon i vanlige

skoler med en inkluderende kultur er

mest effektivt når målet er å motvirke

diskriminerende holdninger og utvi-

kle inkluderende samfunn, og utdan-

ningssystemene må utformes slik at

de tar hensyn til at hvert individ er

unikt. De som har behov for særskilt

tilrettelegging, må få adgang til vanlige

skoler med elevsentrert pedagogikk

som kan møte deres behov. Norske

politikere ga allerede på 1970-tallet

sin tilslutning til en visjon om tilpasset

opplæring, og Norge har blitt oppfat-

tet som et foregangsland i arbeidet for

en inkluderende skole. Likevel viser

det seg at begreper som tilpasset opp-

læring og inkluderende skole tolkes

forskjellig av ulike politiske partier

( Jensen og Lillejord 2010), og at det

derfor kan oppleves som vanskelig å

følge intensjonene opp i praksis.

Fra eliteskole til utdanning for alle

Lenge var utdanning i Norge forbe-

holdt de rikeste og mektigste, det vil

si sønner av adelen og det velstående

borgerskapet. På 1800-tallet fulgte

skolestrukturen klassestrukturen.

Latinskolen var for gutter fra embets-

standen og det høyere borgerskap. I

borgerskolen gikk barn fra andre deler

av byens borgerskap, mens allmuesko-

len var for barn fra bondestanden og

den nye arbeiderklassen. Veien til

videre utdannelse gikk fra latinsko-

len, som var forbeholdt gutter fra

bedrestilte familier med «riktig» sko-

lebakgrunn. Allmuen, det vil si barn

av bønder og arbeidere, klarte seg

med konfirmasjonsforberedelse samt

litt regne-, lese- og skriveopplæring.

Ingen bro førte fra det ene skolesla-

get til det andre. Først i 1880-årene

begynte den politiske venstresiden i

Stortinget å utforme en skole som var

mer i tråd med tidens demokratiske

idealer.

Foto:

© Kjersti/fotolia.com

85

Bedre Skole nr. 1

2015