85 / 100
Salamanca-erklæringen
Internasjonalt har toppmøtet i Jom-
tien i Thailand i 1990 og Salamanca-
erklæringen fra 1994 hatt stor betyd-
ning for arbeidet mot en inkluderende
skole. I Salamanca i Spania ble det
vedtatt en prinsipperklæring om alle
barns rett til utdanning uavhengig av
funksjonsevne. Erklæringen tar både
opp spørsmål om tilgang til utdanning
og kvaliteten på undervisningen. Den
er bygd opp rundt disse politiske ho-
vedprinsippene: Ethvert barn har en
grunnleggende rett til utdanning og
må sikres mulighet til et akseptabelt
læringsutbytte. Integrasjon i vanlige
skoler med en inkluderende kultur er
mest effektivt når målet er å motvirke
diskriminerende holdninger og utvi-
kle inkluderende samfunn, og utdan-
ningssystemene må utformes slik at
de tar hensyn til at hvert individ er
unikt. De som har behov for særskilt
tilrettelegging, må få adgang til vanlige
skoler med elevsentrert pedagogikk
som kan møte deres behov. Norske
politikere ga allerede på 1970-tallet
sin tilslutning til en visjon om tilpasset
opplæring, og Norge har blitt oppfat-
tet som et foregangsland i arbeidet for
en inkluderende skole. Likevel viser
det seg at begreper som tilpasset opp-
læring og inkluderende skole tolkes
forskjellig av ulike politiske partier
( Jensen og Lillejord 2010), og at det
derfor kan oppleves som vanskelig å
følge intensjonene opp i praksis.
Fra eliteskole til utdanning for alle
Lenge var utdanning i Norge forbe-
holdt de rikeste og mektigste, det vil
si sønner av adelen og det velstående
borgerskapet. På 1800-tallet fulgte
skolestrukturen klassestrukturen.
Latinskolen var for gutter fra embets-
standen og det høyere borgerskap. I
borgerskolen gikk barn fra andre deler
av byens borgerskap, mens allmuesko-
len var for barn fra bondestanden og
den nye arbeiderklassen. Veien til
videre utdannelse gikk fra latinsko-
len, som var forbeholdt gutter fra
bedrestilte familier med «riktig» sko-
lebakgrunn. Allmuen, det vil si barn
av bønder og arbeidere, klarte seg
med konfirmasjonsforberedelse samt
litt regne-, lese- og skriveopplæring.
Ingen bro førte fra det ene skolesla-
get til det andre. Først i 1880-årene
begynte den politiske venstresiden i
Stortinget å utforme en skole som var
mer i tråd med tidens demokratiske
idealer.
Foto:
© Kjersti/fotolia.com
85
Bedre Skole nr. 1
■
2015