Bedre skole nr. 1-2015

den enkelte lærer, for det enkelte trinn

og for den enkelte skole når planer skal

legges og mål for virksomheten skal ut-

arbeides.

Elevsentrert

skoleledelse

Viviane Robinson

Elevsentrert skoleledelse

Cappelen Damm Akademisk

157 sider

lene nyhus

førsteamanuensis

pedagogikk ved

høgskolen

lillehammer

«Elevsentrert le-

delse» er en norsk

oversettelse av

Viviane Robinsons

bok

«Student-

Centered Leaders-

hip» fra 2011. Tone

Guldahl og Omar

Mekki, begge sko-

leutviklere og seniorrådgivere i Stiftelsen

IMTEC, har oversatt boka. De forteller

i et forord at de møtte Robinson på et

seminar i Oslo i 2012 og ble fascinert av

hennes modell for elevsentrert ledelse,

som de finner både oversiktlig, lett for-

ståelig og nyttig som analyseredskap i

arbeid med skoleutvikling. Etter å ha lest

boka kan jeg gi støtte til at dette synes å

være både lett forståelig og nyttig stoff

om ledelse i skolen.

Om å øke sin innflytelse som leder

Viviane Robinson er professor ved Univer-

sity of Auckland i New Zealand og kjent

av mange internasjonalt og også i Norge

gjennom bidrag på konferanser. Hennes

bok «Elevsentrert ledelse» retter seg mot

alle som er ute etter å øke sin ledelsesinn-

flytelse, uavhengig av om de har en for-

mell lederposisjon i skolen. Ledelsesinn-

flytelse handler ifølge Robinson først og

fremst om å bety noe for elevens læring

og trivsel. For å oppnå dette mener hun

skoleledere trenger råd om hvilke ledel-

sespraksiser sommest sannsynlig bidrar.

Det er her denne boka kommer inn, med

forklaringer på og beskrivelser av hvilke

ledelseshandlinger det dreier seg om for

«å gjøre en forskjell» for elevens læring.

Hun søker å være presis i beskrivelsene,

og samtidig ta høyde for kompleksiteten i

det å utøve ledelse i skoler. Det synes jeg

hun lykkes med.

Forholdet mellom ledelse og

elevprestasjoner

Forholdet mellom ledelse og elevers

prestasjoner er ettema som har vært

mye diskutert i forskningslitteraturen.

Hva slags betydning har ledelse i skolen

for elevens læring? Har det en direkte

eller en mer indirekte betydning? Sva-

rene har vært litt delt. Robinson har

gjennomført metaanalyse av publiserte

forskningsfunn (publisert annet sted) om

påvirkningen av spesifisert ledelsesprak-

sis på elevresultater. Boka «Elevsentrert

ledelse» bygger på dette arbeidet. Fra de

hundretusener av undersøkelser som fin-

nes om utdanningsledelse har hun funnet

om lag kun tretti undersøkelser, hoved-

sakelig fra USA, som målte direkte eller

indirekte påvirkning av ledelse på elevens

resultater. Metaanalysen resulterte i en

sortering av en rekke enkeltelement for

ledelsespraksiser inn i fem brede dimen-

sjoner.

Robinson slår altså fast at det er en

tydelig kobling mellom ledelse og elev-

prestasjoner, og at koblingen handler om

konkrete ledelsespraksiser, ikke om «le-

delse» som generell størrelse. Lederstiler

som transformasjonsledelse, transak-

sjonsledelse osv. kan bli for abstrakte og si

(for) lite om hva en leder faktisk skal gjøre.

Hennes fokus er heller hvilke konkrete

handlinger ledere skal utføre. Robinsons

hovedbidrag synes å være at hun har iden-

tifisert og forklart mer konkret og presist

hvilke ledelseshandlinger det dreier seg

om. Etter min vurdering er dette et nyttig

bidrag inn i skoleledelseslitteraturen. Hun

viser et grunnleggende perspektiv som

(ifølge henne selv) er mer inkluderende

og fleksibelt enn fokus på bestemte leder-

stiler. Ledelse er noe som deles av mange

(distribuert), og det kan faktisk utvikles.

Ledelse handler om konkrete handlinger

som kan læres og foredles.

Fem ledelsesdimensjoner

Boka «Elevsentrert ledelse» er lett å

lese og ryddig bygd opp, inndelt i åtte

kapitler, med oppsummeringer etter

hvert. Første kapittel gir en introduksjon

der de fem hoveddimensjonene og de

tre lederferdighetene blir kort omtalt

og satt i sammenheng. Dette er «hva»

og «hvordan» i elevsentrert ledelse og

utgjør også rammeverket for oppbyg-

gingen av boka. Kapittel to går nærmere

inn i de tre lederferdighetene. De fem

hoveddimensjonene er videre viet hvert

sitt kapittel, og boka avslutter med et

oppsummerende kapittel om utdanning

i utdanningsledelse.

Mens de fem dimensjonene er ut-

ledet fra metaanalysen, er de tre ledel-

sesferdighetene identifisert ved å stille

spørsmålet «Hvilke ferdigheter trenger

ledere for å bruke de fem dimensjonene

i elevsentrert ledelse i sin egen jobb?»

Her har Robinson kommet fram til et

forslag om tre hovedferdigheter, som er

å «anvende relevant kunnskap», «løse

komplekse problemer» og «bygge til-

litsrelasjoner». Hun forventer ikke at alle

ledere skal være like gode til alt dette –

ledelse krever også kollektive prosesser

der ferdighetene kan ivaretas av flere.

De fem ledelsesdimensjonene er

kategorisert som: «Etablere mål og

forventninger», «Strategisk bruk av res-

surser», «Forsikre seg om kvaliteten på

undervisningen som gis», «Lede lærernes

læring og utvikling» og til sist, «Sikre et

velordnet og trygt læringsmiljø». Robin-

son bruker mye plass i boka på å for-

klare og illustrere hva som ligger i disse

Bedre Skole nr. 1

■

2015