Bedre skole nr. 1-2015

BOKOMTALER

dimensjonene. Hennes forklaringer er

basert på relevante teorier og begreper

fra næringsliv, organisasjonsundersø-

kelser og sosialpsykologi, i tillegg til

utdanning. Hun viser til en rekke kjente

forskere som Argyris, Leithwood, Fullan,

Mintzberg med flere, og integrerer forsk-

ning fra ulike hold til å få fram nyansert

og praktisk rettet kunnskap om de fem

dimensjonene. Robinson vil at leserne

skal «..kunne skille ut kvalitetene som

faktisk gjør en forskjell for elevers og læ-

reres læring» (s. 22). Hun mener at det

ofte er underliggende, men avgjørende

kvaliteter som gjør en forskjell mellom

praksis som avstedkommer ønskede

læringsgevinster, og praksis som ikke

gjør det. Hun gjør ellers et poeng av at

de relasjonelle aspektene ikke er identi-

fisert som egen ledelsesdimensjon, men

heller som en tverrgående ferdighet, da

relasjonelle ferdigheter er sentralt for å

lykkes med alle lederdimensjonene. Det

handler om å gjøre begge ting samtidig,

slik at relasjonene styrkes gjennom det

vanskelige, kollektive arbeidet det er å

forbedre undervisning og læring.

Robinson har hatt en ambisjon om å

få fram noen få «kraftfulle ideer», tydelig

forklart og rikt illustrert, og jeg synes hun

innfrir dette. De fem dimensjonene er

ikke å forstå som metoder som kan føl-

ges regelstyrt. Robinson har greid å tren-

ge ned under overflata av konsepter og

metoder og pekt på helt sentrale ledel-

sespraksiser, samtidig som hun også får

belyst at slike praksiser faktisk må læres,

og at de kan utvikles – og at det er noe

alle som ønsker ledelsesinnflytelse kan

ta tak i. Robinson skriver (s. 21) at for å

kunne bruke de fem dimensjonene godt, i

en hvilken som helst situasjon, må ledere

forstå hvorfor og hvordan den aktuelle

praksis gjør en forskjell for undervisning

og læring. Dette kunne ha vært en enda

tydeligere forklaring på hva som gjør

det mulig å anvende dimensjonene på

tvers av alle mulige type situasjoner. Jeg

er enig med henne, men boka gir ingen

tydelig teoretisk eller vitenskapsteoretisk

begrunnelse for dette viktige poenget.

Nye perspektiver på

betydningen av kjønn

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Forskjeller i klassen

Universitetsforlaget

240 sider

turid

skarre aasebø

førsteamanuensis ved

institutt

for

pedagogikk

universitetet

i agder

Forskjeller i klas-

sen

gir et dyp-

dykk i hvordan

kjønn kommer til

uttrykk i utdan-

ningsforløpet fra

barnehage til vi-

deregående skole

i vårt århundres

første tiår. I en tid hvor betydningen

av kjønn er i konstant bevegelse og

perspektiver på mangfold kan gjøre det

vanskelig å få øye på hvilken rolle kjønn

spiller, tar denne boka mål av seg til å gi

nye perspektiver på og kunnskap om be-

tydningen av kjønn i barn og unges opp-

vekst i og rundt institusjonene, samtidig

som sosial klasse og etnisitet er med på

å fargelegge innhold og betydning. Jak-

ten på det som kalles nye kjønn og nye

repertoarer, springer ut av et unikt fors-

kningsprosjekt ledet av Harriet Bjerrum

Nielsen med tittelen

Nye kjønn – moderne

krav

. Det unike med prosjektet består i at

det tar for seg alle deler av utdannings-

forløpet fra barnehage til videregående

skole. Gjennom kvalitative studier gis det

tidstypiske historier som er lett gjenkjen-

nelige for lesere som arbeider i skolen,

kanskje særlig i urbane strøk, selvsagt

uten at den kan gi oss alle historiene

om kjønn i dag. Hvordan kjønn kommer

til uttrykk i dag, ses mot bakteppet av

den kunnskap om kjønn som er blitt stå-

ende som bautaer i den norske kjønns-

forskningen fra dens spede begynnelse

førti år tilbake i tid, ikke minst Bjerrum

Nielsens egne studier av de små, søte

og stille jentene i skolen på 80-tallet,

eller Sigurd Berntzens studier av den

kjønnsdelte barnekulturen i barnehager

fra slutten av 60-tallet.

Forskjeller i klassen

tar utgangspunkt

i kompetansekravene i samfunn og

arbeidsmarked som over tid nedfeller

seg i skolereformer, organisering av

undervisning, fag og arbeidsformer og

de krav og forventninger som stilles til

elevenes læring og kunnskap. Fem av

bidragene, eller kapitlene, skildrer livet

i barnehage og klasserom. Her møter vi

gutter i omsorgslek og jenter i boltrelek,

relasjonsorienterte gutter og høyrøstete

jenter, samt en rekke nye kjønnsposisjo-

ner som samtidig uttrykker klasse eller

etnisitet. Samtidig formes kjønn, etnisitet

og sosial klasse selvsagt også utenfor de

pedagogiske institusjonene, noe som er

tema i to av bidragene som har studert

hvilken betydning kjønn og sosial klasse

har for familiens oppdragelsespraksis

og motivasjon for døtrene og sønnenes

skolegang.

Avkjønning av skolen?

To bidrag skal nevnes spesielt. Det ene

med tittelen «Hørte ikke riktig hjemme

der», er skrevet av Monica Rudberg og

omhandler skole og maskulinitet i tre

generasjoner. Rudbergs gutter, som ble

intervjuet i 1990, tilhører foreldregenera-

sjonen til barna og elevene som vi møter

i barnehage- og skolestudiene og er

gjennomført i perioden 2008–2010, noe

som gir ekstra spenst til prosjektet. Her

settes en dagsaktuell debatt om skolens

feminisering og gutters skoleprestasjo-

ner, skolemotivasjon og skolemotstand

i perspektiv. Gjennom studier av tre

generasjoner – unge gutter som er i ferd

med å avslutte videregående skole, deres

Bedre Skole nr. 1

■

2015