BOKOMTALER
dimensjonene. Hennes forklaringer er
basert på relevante teorier og begreper
fra næringsliv, organisasjonsundersø-
kelser og sosialpsykologi, i tillegg til
utdanning. Hun viser til en rekke kjente
forskere som Argyris, Leithwood, Fullan,
Mintzberg med flere, og integrerer forsk-
ning fra ulike hold til å få fram nyansert
og praktisk rettet kunnskap om de fem
dimensjonene. Robinson vil at leserne
skal «..kunne skille ut kvalitetene som
faktisk gjør en forskjell for elevers og læ-
reres læring» (s. 22). Hun mener at det
ofte er underliggende, men avgjørende
kvaliteter som gjør en forskjell mellom
praksis som avstedkommer ønskede
læringsgevinster, og praksis som ikke
gjør det. Hun gjør ellers et poeng av at
de relasjonelle aspektene ikke er identi-
fisert som egen ledelsesdimensjon, men
heller som en tverrgående ferdighet, da
relasjonelle ferdigheter er sentralt for å
lykkes med alle lederdimensjonene. Det
handler om å gjøre begge ting samtidig,
slik at relasjonene styrkes gjennom det
vanskelige, kollektive arbeidet det er å
forbedre undervisning og læring.
Robinson har hatt en ambisjon om å
få fram noen få «kraftfulle ideer», tydelig
forklart og rikt illustrert, og jeg synes hun
innfrir dette. De fem dimensjonene er
ikke å forstå som metoder som kan føl-
ges regelstyrt. Robinson har greid å tren-
ge ned under overflata av konsepter og
metoder og pekt på helt sentrale ledel-
sespraksiser, samtidig som hun også får
belyst at slike praksiser faktisk må læres,
og at de kan utvikles – og at det er noe
alle som ønsker ledelsesinnflytelse kan
ta tak i. Robinson skriver (s. 21) at for å
kunne bruke de fem dimensjonene godt, i
en hvilken som helst situasjon, må ledere
forstå hvorfor og hvordan den aktuelle
praksis gjør en forskjell for undervisning
og læring. Dette kunne ha vært en enda
tydeligere forklaring på hva som gjør
det mulig å anvende dimensjonene på
tvers av alle mulige type situasjoner. Jeg
er enig med henne, men boka gir ingen
tydelig teoretisk eller vitenskapsteoretisk
begrunnelse for dette viktige poenget.
Nye perspektiver på
betydningen av kjønn
Harriet Bjerrum Nielsen (red.)
Forskjeller i klassen
Universitetsforlaget
240 sider
av
turid
skarre aasebø
førsteamanuensis ved
institutt
for
pedagogikk
,
universitetet
i agder
Forskjeller i klas-
sen
gir et dyp-
dykk i hvordan
kjønn kommer til
uttrykk i utdan-
ningsforløpet fra
barnehage til vi-
deregående skole
i vårt århundres
første tiår. I en tid hvor betydningen
av kjønn er i konstant bevegelse og
perspektiver på mangfold kan gjøre det
vanskelig å få øye på hvilken rolle kjønn
spiller, tar denne boka mål av seg til å gi
nye perspektiver på og kunnskap om be-
tydningen av kjønn i barn og unges opp-
vekst i og rundt institusjonene, samtidig
som sosial klasse og etnisitet er med på
å fargelegge innhold og betydning. Jak-
ten på det som kalles nye kjønn og nye
repertoarer, springer ut av et unikt fors-
kningsprosjekt ledet av Harriet Bjerrum
Nielsen med tittelen
Nye kjønn – moderne
krav
. Det unike med prosjektet består i at
det tar for seg alle deler av utdannings-
forløpet fra barnehage til videregående
skole. Gjennom kvalitative studier gis det
tidstypiske historier som er lett gjenkjen-
nelige for lesere som arbeider i skolen,
kanskje særlig i urbane strøk, selvsagt
uten at den kan gi oss alle historiene
om kjønn i dag. Hvordan kjønn kommer
til uttrykk i dag, ses mot bakteppet av
den kunnskap om kjønn som er blitt stå-
ende som bautaer i den norske kjønns-
forskningen fra dens spede begynnelse
førti år tilbake i tid, ikke minst Bjerrum
Nielsens egne studier av de små, søte
og stille jentene i skolen på 80-tallet,
eller Sigurd Berntzens studier av den
kjønnsdelte barnekulturen i barnehager
fra slutten av 60-tallet.
Forskjeller i klassen
tar utgangspunkt
i kompetansekravene i samfunn og
arbeidsmarked som over tid nedfeller
seg i skolereformer, organisering av
undervisning, fag og arbeidsformer og
de krav og forventninger som stilles til
elevenes læring og kunnskap. Fem av
bidragene, eller kapitlene, skildrer livet
i barnehage og klasserom. Her møter vi
gutter i omsorgslek og jenter i boltrelek,
relasjonsorienterte gutter og høyrøstete
jenter, samt en rekke nye kjønnsposisjo-
ner som samtidig uttrykker klasse eller
etnisitet. Samtidig formes kjønn, etnisitet
og sosial klasse selvsagt også utenfor de
pedagogiske institusjonene, noe som er
tema i to av bidragene som har studert
hvilken betydning kjønn og sosial klasse
har for familiens oppdragelsespraksis
og motivasjon for døtrene og sønnenes
skolegang.
Avkjønning av skolen?
To bidrag skal nevnes spesielt. Det ene
med tittelen «Hørte ikke riktig hjemme
der», er skrevet av Monica Rudberg og
omhandler skole og maskulinitet i tre
generasjoner. Rudbergs gutter, som ble
intervjuet i 1990, tilhører foreldregenera-
sjonen til barna og elevene som vi møter
i barnehage- og skolestudiene og er
gjennomført i perioden 2008–2010, noe
som gir ekstra spenst til prosjektet. Her
settes en dagsaktuell debatt om skolens
feminisering og gutters skoleprestasjo-
ner, skolemotivasjon og skolemotstand
i perspektiv. Gjennom studier av tre
generasjoner – unge gutter som er i ferd
med å avslutte videregående skole, deres
96
Bedre Skole nr. 1
■
2015