Bedre skole nr. 1-2015

97 / 100

fedre og farfedre, gir Rudberg oss innsikt i
hvordan frykten for gutters femininisering
i skolen langt fra er noe nytt og at gutte-
nes skolemotivasjon eller læringsidentitet
har vist seg å være stabil gjennom alle
disse tre generasjonene. Derimot har
konsekvensene av manglende investe-
ring i skolen endret seg. Mens den eldre
generasjonen gutter kunne gå ut i arbeid
som et fullgodt alternativ til skolen, finnes
det få alternativ for den unge generasjo-
nen. Samtidig argumenter Rudberg for at
utviklingen gjennom de tre generasjonene
tyder på en endret maskulinitet, som i
større grad kan kombinere det harde og
det myke og som preges av mer åpen-
het og mer vekt på det å utvikle en unik
maskulinitet. Paradoksalt nok kan det
på sikt føre til en avkjønning av skole og
utdanning i form av at skole ikke lenger
fremstår som noe umandig og feminint,
sier Rudberg.
Nye minoritetsjenter
Ingunn Eriksens bidrag «Tøffe krav
og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i
videregående skole» karakteriserer på
mange måter både en ny skole og nye
kjønn. Konteksten for denne studien er en
baseskole nesten uten tradisjonell klasse-
romsundervisning, en arkitektur og struk-
tur som krever stor grad av selvdisiplin
og skoleklasse med flertall av jenter og
etniske minoritetselever. I denne klassen
er det minoritetsjenter med ulik klasse-
bakgrunn som er de mest utagerende og
aggressive bråkmakerne, en posisjon som
vanligvis har vært forbundet med gutter
og særlig minoritetsgutter, og som bryter
forestillingene mange har om minoritets-
jenter som enten sterkt skoleorienterte
eller som tause og tilbakeholdende. Disse
jentenes markering av minoritetsiden-
titet utfordrer flink-pike-rollen som de
definerer som norsk og hvit, samtidig
som den aggressive posisjonen også
må ses som et uttrykk for frustrasjon og
manglende muligheter til å lykkes i en
norsk skole som stiller stadig større krav
til elevens selvorganisering og kompe-
tanse. Eriksens studie er dermed er et
bidrag som viderefører arven fra Willis
om arbeiderklassegutters opposisjon i
1960-årene og seine studier av minori-
tetsgutters opposisjon i skolen.
Boka er et nyttig forskningsbidrag,
og dens form som er ikledd livaktige og
gjenkjennelige bilder fra feltet, gjør den
egnet for både lærere i skolen og andre
faggrupper som jobber med grupper av
barn. Det samtidige og vertikale snit-
tet fra barnehage til videregående er et
spennende grep, skjønt en ut fra en pe-
dagogisk interesse også kunne ønske seg
forskning som går horisontalt til verks, og
sammenligner elever i ulike kontekster, i
urbane som rurale boområder, homogen
som heterogen elevsammensetting, og
moderne som tradisjonell undervis-
ningskontekst. Slik kunne man fått frem
betydningen av kjønn i et enda bredere
perspektiv.