MED STYRERBLIKK
LINE IRENBYE
er styrer
i Bakkehaugen barnehage i Oslo (privat foto).
Er
hverdagen
i veien?
Denne styreren synes e-poster ogmøter tar fra henne den
tiden hun heller ville brukt sammenmed barna.
«Hei, Line!» «Hei, kompis!» «Skal vi
snakke litt sammen på kontoret ditt,
Line?»
Å, som jeg har lyst til å svare et run-
gende ja på det spørsmålet! For han som
spør er en av de klokestemenneskene jeg
kjenner. Han stiller spørsmål som jeg
ikke vet svaret på, og som jeg vil finne ut
avmed det samme. Han fårmeg alltid til
å le! Og han utfordrermeg i hver samtale
og i hvert møte vi har. Han som spør er
snart seks år, og en av 30 grunner til at
jeg går på jobb hver dag.
Jeg begynte i min nåværende jobb
høsten 2012, og på mange måter anser
jeg meg fortsatt som nybegynner. Jeg
hadde aldri hatt en styrerstilling tidli-
gere, og læringskurven har vært bratt.
I det følgende er det mulig jeg avslører
meg som fersk styrer, som ikke jobber
like raskt som noen som er mer dreven
i yrket. Og det ermulig jeg også avslører
meg somen somer dårlig til å prioritere
det som er viktigst. Det får stå til!
BEKLAGER, IKKE I DAGHELLER
Noe av det somhar vært den vanskelig-
ste overgangen for meg, har vært hvor
lite tid jeg opplever at jeg har til å gjøre
faget mitt, til å være pedagog. For jeg vil
så gjerne si ja til han som vil snakke på
kontoret.Men så er det denne hverdagen
da, som kommer og går. Mest går. Fort
går den også, hverdagen. Og jeg har igjen
å oppleve at jeg har tid til overs. Det er
e-poster som skal svares på, budsjett
som skal ferdigstilles, HMS-møter å
gjennomføre, personalmøter å plan-
legge. Og han på snart seks, han skal kle
på seg og gå ut, sammen med de andre
barna, slik at det ene teamet kan ha sitt
møte. Så jeg må si, beklager, det går nok
ikke i dag. Ikke i dag heller.
Men det er jo han, og de 30 andre
barna her, somer de viktigste formeg. Så
jeg spørmeg selv: Er hverdagen kommet
i veien? For pedagogikken, omsorgen og
faget mitt?
«Kan vi printe ut noe, Line?» «Det har
jeg ikke tid til akkurat nå, dessverre.»
GLEMTMELLOM
MØTETOG INNBOKSEN
Altfor ofte har jeg gått hjemover og hus-
ket på svar somdette. Der jeg har avvist
ønsker og spørsmål.
«Kan du lese denne boka for meg,
Line?» «Nå skal jeg akkurat gå på et
møte, jeg, men etterpå har jeg tid!»
Altfor mange ganger har jeg fått
klump i magen fordi jeg husker en lov-
nad som ble gitt, men som ble glemt på
veien mellom møtet og innboksen. Jeg
får klump i magen fordi jeg opplever at
barna og faget mitt taper. Men først og
fremst taper jeg. Sommedmenneske og
pedagog.
Så, det teammøtet kan de ha utenmeg.
Og den e-posten kan vente, HMS-møtet
kan vi ta imorgen, og budsjettet går ingen
steder. Neste gang, kompis, så skal du og
jeg snakke sammen på kontoret, så lenge
du vil! Og det gleder jeg meg til!
første steg nr
2
|
2014
|
67
