ningsbegrepet (Thorsby Jansen 2006).
Det synes forlatt.
Kapitlet
Barnehagelærerens framtid –
hva står på spill?
tar til slutt oppmulige
konsekvenser av statlig målstyring og
New Public Management (NPM). Her
reises brennbare spørsmål. Boka ser
NPM ut fra tanken om autonomi. Det
er begrensende. Flere artikler har påpekt
hvordan internasjonal politikk påvir-
ker skole og barnehage (Karlsen 2006,
Thoresen 2005, 2009). ForNPMendrer
menneskesyn, relasjoner og pedagogisk
tenkning, somdypest sett er fagpolitikk.
Det har internasjonal forskning vist
(Biesta 2004, 2007, 2008). Lovpålagte
oppgaver og kommunale krav setter også
profesjonen overfor yrkesetiske dilem-
maer, ikke minst med NPM: Hvem skal
barnehagelæreren være lojal overfor
og solidarisk med? Er det foreldrene,
profesjonen, Stortinget, departementet,
barnehageeier – eller barna?
SKJEMMENDE
OMTRENTLIGHETER
Dessverre skjemmes boka av omtrent-
ligheter: Revisjon av barnehagelærer-
utdanninga tok utgangspunkt i man-
datet fra departementet, ikke i notat
fra Norsk råd for lærerutdanning (side
97). Barnsmedvirkning kommed barne-
hageloven, ikke med rammeplanen
(side 119). Påstanden om «den økono-
miske argumentasjonens innflytelse på
utdanningspolitikken» begrunnes med
at «verdens politiske systemer er bygd
på kapitalismens premisser» (side 137).
Forsknings- og utviklingsarbeid kom
inn i rammeplan for førskolelærer-
utdanning i 1995 (side 95), ja, men som
en konsekvens av høgskolereformen i
1994 med universitets- og høgskole-
lovens krav om forskningsbasert
undervisning. Kompetansen måtte
heves og kunnskapsgrunnlaget styrkes,
nettopp for «utdanningens framtid som
en høgskole- og universitetsutdanning
på linje med andre lærerutdanninger»
(side 103).
Forfatterne frykter for utdanningens
framtid i utdanningssystemet. Jeg følger
dem i det stykket. Boka er interessant.
Men større presisjon i kildebruk og
bedre tankeføring kunne ønskes. For
begrepsmessig og språklig klarhet er
vel viktig om forfatterne ønsker at boka
skal inngå i pensum?
Barnehagens pionérer var opptatt
av barn, som barnehagepedagogikkens
filosofer også var. Barneloven og FNs
barnekonvensjon vektlegger barns beste.
Det er en stjerne profesjonen bør navi-
gere etter i den pedagogiske seilasen.
Men hvor ble det av barna i forfatternes
og bokas fagpolitiske engasjement?
LITTERATUR
Biesta
, G. (2004). Against learning. Reclaiming
a language for education in an age of learning.
Nordisk Pedagogik, 1, 70-82.
Biesta
, G. (2007). Why «What works» won’t work:
Evidence-based Practice and the Democratic Defi-
cit in Educational Research. Educational Theory,
57 number 1, 1-22.
Biesta
, G. (2008). Early Childhood Education.
Markets and Democratic experimetalism. Two
models of early childhood education and care.
Ellingsæter
, A. L., &Gulbrandsen, L. (2003). Bar-
nehagen - fra selektivt til universelt velferdsgode.
Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring.
Jansen
, T. T. (2006). En lærer underviser, hva gjør
en førskolelærer? In T. T. Jansen, P. Mari &K. R.
Tholin (Eds.), Førskolelæreren (pp. 27-39). Oslo:
Pedagogisk Forum
Karlsen
, G. E. (2006). Utdanning, styring og mar-
ked: norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt
perspektiv. Oslo: Universitetsforl.
Korsvold
, T. (1997). Profesjonalisert barndom:
statlige intensjoner og kvinnelig praksis på
barnehagens arena 1945-1990. (nr 20), Historisk
institutt, Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU,
Trondheim.
Korsvold
, T. (2005). For alle barn!: barnehagens
framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag.
Korsvold
, T. (2008). Barn og barndom i velferds-
statens småbarnspolitikk: en sammenlignende
studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000.
Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet
. (2011). Forskrift
om rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver: med endringer pr. 10. januar 2011. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Leira
, A. (2012). Omsorgens institusjoner, omsor-
gens kjønn. In A. L. Ellingsæter &K. Widerberg
(Eds.), Velferdsstatens familier Nye sosiologiske
perspektiver (pp. 100-121). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Slagstad
, R. (2006). Kunnskapens hus. Oslo: Pax.
Thoresen
, I. T. (2005). Barnehagen på skolevei
(pp. S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet.
Thoresen
, I. T. (2009). Barnehagen i et utdan-
ningspolitisk kraftfelt. Nordisk barnehagefors-
kning, 2( 3).
Foto: Fotolia.com
første steg nr
2
|
2014
|
59
