Barnevernet, barnehagen og
bekymringsbarn
Barnevernet må forholde seg til nye klientgrupper, og
barnehagelærerne trenger bedre utdanning omhvordan de
skal forholde seg til såkalte bekymringsbarn.
Denne boken springer ut av forsknings-
prosjektet
Det
nye
barnevernet
. Redaktø-
rene sier i forordet at de vil bevisstgjøre
omdetmangfold somdagens barnevern
er preget av. Barnevernet har lang erfa-
ring med klienter med lav sosioøkono-
misk status, men hva når klientene er
personer med høyere sosial status?
Mange barn adoptert fra utlandet ble
i tenårene flyttet til institusjoner for å få
tettere oppfølging av fagpersonell. De
fleste av disse barna hadde vokst opp i
hjem med god foreldrekompetanse og
komfortable ressurser, i høyere sosio-
økonomiske sjikt. Å skulle legge til rette
for og følge opp slike barn stiller nye krav
til barnevernet.
Forfatterne drøfter også fars rolle i
familien. Barnevernet har tradisjonelt
rettet oppmerksomhetenmotmor; i det
nye
barnevernetmå innsatsen rettetmot
far
intensiveres.
UNDERRAPPORTERING
Barnehagen har opplysningsplikt
overfor barnevernet ved mistanke om
overgrep, mishandling og omsorgssvikt.
Barnehagepersonalet møter barnets
foresatte når disse bringer og henter,
og de får således ofte god kontakt med
de foresatte. Ingen andre faggrupper har
disse hyppige og naturlige møtene.
At barnehagen i liten grad leverer
bekymringsmeldinger er i og for seg
bra, særlig dersom dette er et uttrykk
for hvordan barns reelle omsorgsforhold
er.Men slik er det dessverre ikke. Det er
langt flere barn og foreldre som trenger
den støtten barnevernet kan gi, enn det
som blir rapportert.
Barnehagepersonaletmangler fagut-
trykk egnet til å beskrive sine bekymrin-
ger, og begrepet ‘bekymringsbarn’ er så
lite dekket i utdanningen at det fører til
handlingslammelse.
De fleste barnehager har rutine for
samarbeid med barnevernet. Hvordan
følges så rutinen opp i praksis? De
barnehageansatte har ofte liten tillit
til barnevernet, noe som kan skyldes at
barnevernet krever informasjon uten
plikt til å informere tilbake. Barnevernet
er riktignok nå pålagt åmelde tilbake om
meldingen fra barnehagen ermottatt, et
forsøk på å skape et mer åpent system.
Fremdeles er det flest gutter somblir
fanget opp tidlig, fordi gutters utagering
er så tydelig. For jenter er det langt mer
vanlig å ‘forsvinne litt’ gjennomtilbake-
trekning og taushet, når noe ikke er som
det skal. De barnehageansatte er i ferd
med å blimer bevisste på dette fenome-
net. Tendensen nå er at styrere ber om
mer kunnskap og innsikt i hvordanman
i barnehagen kan identifisere tegn på at
et barn trenger hjelp.
BÆREELLERBRISTE
Ikke alle barn som blir meldt til barne-
vernet har behov for tiltak, men for barn
som trenger det, kan en slik melding
bety et bære eller briste. Barnehagen
må arbeide særskilt med forholdet til
foreldrene i slike saker, men dette mer-
arbeidet er ingen grunn til å la være å
melde.
En kort presentasjon av bidrags-
yterne, ikke bare av redaktørene, burde
vært med.
NYE BØKER
Edgar Marthinsen og
Willy Lichtwarck (red.)
Det nye barnevernet
Universitetsforlaget 2014
ISBN 978-82-15-02236-9
217 sider
KIRSTENFLATEN
) er ansatt ved
Høgskulen i Sogn og Fordane / Sogndal
BUP (privat foto).
første steg nr
2
|
2014
|
57
