Interessant og
veldisponert
, men ufullstendig
Anmelderen er kanskjemer kritisk enn begeistret over
denne boka; hunmener den skjemmes av omtrentligheter,
og hun spør hvor barna er i forfatternes og bokas
fagpolitiske engasjement.
Kritisk og begeistret
er en bok ombarne-
hagelæreryrkets fagpolitiske historie.
Forfatterne Anne Greve, Morten Sol-
heim og Turid Thorsby Jansen er tre
generasjoner utdannet ved samme
institusjon. De har undervist ved barne-
hagelærerutdanningene i Oslo og Vest-
fold, og de vil gi sin innsikt videre. Det
vekker interesse. Fortellingen, særlig
basert på Thorsby Jansens og Greves
hovedoppgaver i barnehagepedagogikk,
gir bakgrunnen for det jeg ser sombarne-
hagelærernes eierskap til barnehage og
utdanning. Boka er godt disponert.
Kapitlet
Barnehagelærerens forbilder
løfter fram de pedagogisk- filosofiske
røttene hos Rousseau, Pestalozzi, Frö-
bel, og tradisjonen etter dem. Det viser
hvordan både pedagogikk og yrke har fått
idealer og innhold. Kapitlet bør inngå
som pensum i utdanningen.
Kapitlet
Barnehagelærerens allianser
og fagforeninger
viser hvordanpionérene
arbeidet fram saker og perspektiver.
Dette bidrar til en nødvendig bevisst-
het om maktstrukturenes betydning,
men historien har også et kritisk poeng:
for sterkt vern om egne interesser kan
stenge for livsnødvendige og nødven-
dige endringer. Boka utelater imidlertid
barnehagelærere som også har deltatt
i fagpolitisk arbeid, med utredninger,
som konsulenter i departement, hos
fylkesmenn og i kommuner,
Kapittel 3 viser utdanningens
utvikling «fra å være privat utdanning
med selvråderett til å bli en offent-
lig utdanning med nasjonale føringer
for arbeidet», side 88. Barnehagens
og utdanningens historie henger nøye
sammen (Ellingsæter & Gulbrandsen
2003; Korsvold 1997). Det er spenninger
i utdanning og yrke mellom tradisjon
og fornyelse, teoretisk og praksisbasert
kunnskap, faglig frihet og offentlig sty-
ring (s. 105 ff.). Med høgskolereformen
i 1994 ble utdanningen innlemmet i et
vitenskapelig profesjonalisert høgskole-
system(Slagstad 2006). Fortsatt savnes
en «refleksjon over den profesjonsre-
laterte kunnskapens egenart, og den
vitenskapelige kunnskapens flerfoldige
former» (ibid.: side 65). Boka berører
dette så vidt.
HOVEDANLIGGENDET
Barnehagelærerens autonomi synes å
være bokas hovedanliggende. Her er
autonomi knyttet til «råderett over egen
profesjon og til hvordan de skal forme og
utvikle barnehagens innhold og dermed
påvirke den somsamfunnsinstitusjon»,
side 134. Men barnehagens oppdrag
defineres vel ikke nå av profesjonen?
Samfunnsmandatet er gitt av Stortin-
get i barnehageloven, der barnehagen er
lovens adressat, og barnehagelæreren en
forvalter av samfunnsmandatet. Det er
handlingsrommedmetodefrihet, hjem-
let i rammeplanen (Kunnskapsdepar-
tementet, 2011: side 53). Men graden av
autonomi (selvbestemmelse) er endret.
Det henger sammenmed at yrket er blitt
et av velferdsstatens yrker (Korsvold
1997, 2005, 2008; Leira 2012). Dermed
er autonomien begrenset.
Det synes imidlertid ikke somforfat-
terne fullt ut har erkjent denne endrin-
gen. De uttrykker at «barnehagelærerne
står i fare for å miste store deler av inn-
flytelsen over hva profesjonsfeltet skal
være» (side 135). Bokas fokus på auto-
nomi er interessant, men problematisk,
fordi begrepet brukes på ulike måter og
nivåer. Andre uttrykk, som «barne-
hagens egenart» og «helhetlige tradi-
sjon», hadde fortjent en avklaring, ikke
minstmedbasis i lovens «skal-oppgaver»,
omsorg, og lek, læring og danning.
I 2006 var læring et aktuelt begrep, og
Thorsby Jansen lanserte da undervis-
NYE BØKER
Anne Greve, Turid Thorsby Jansen
ogMorten Solheim
Kritisk og begeistret
Barnehagelærernes fagpolitiske historie
Fagbokforlaget 2014
ISBN: 978-82-450-1298-9
169 sider
INGEBORGTVETERTHORESEN
(
er tidligere
førstelektor ved Høgskolen i Vestfold
(privat foto).
58
|
første steg nr
2
|
2014
