det forventninger til at barnehagen skal
møtemange behov i samfunnet» (s. 25).
Forfatterne berører indirekte en del
spørsmål somfårmeg til å tenke, og til å
tenke på nytt, på diskusjoner som fore-
går på ulike arenaer. Er barnehagen er
pedagogisk institusjon, eller er den en
erstatning for hjemmetmens foreldrene
er på jobb? Er det bra for ettåringen å
være i barnehagen, eller er det best å
være hjemme hos en av foreldrene? Skal
alle barns språk kartlegges med TRAS
– eller bare noen? Hvor mye tid skal
barnehagelæreren ha til å planlegge – og
hva? Skal barnehagen ses somen arena
for sosial utjevning, tidlig intervensjon
og slik forebygge fattigdom? Hvor mye
fokus på læring, vs. omsorg?
Dette er bare noen dilemmaer som
preger diskusjonene i og rundt barne-
hagen, i politiske debatter og i ulike
medier. Det er ingen tvil om at dette vil
ha betydning for barnehagens innhold,
men hvilke konsekvenser vil disse ulike
perspektivene og dilemmaene få for det
for det pedagogiske arbeidet? Boka gir
ikke svar på disse spørsmålene, men den
kan bidra til kritisk refleksjon og bevisst-
gjøring rundt politikkens betydning for
barnehagens innhold og oppgaver.
ENBOKMEDBETYDNING
FORBARNEHAGELÆRER-
UTDANNINGEN
Politikk kan for mange oppleves svært
personlig og verdibasert, og mange
mener det er feil å blande det med
pedagogikk.
Slik jeg leser bokas tittel,
Barne-
hagelærer – fag og politikk, bør
det være
en kobling mellom fag og politikk i bar-
nehagelærerutdanningen. Politikere
har mange meninger om barnehagen
som institusjon, så hvorfor skal ikke
barnehagelærerstudenter og fremtidige
barnehagelærere ha tydelige meninger
på politiske føringer for eget fagfelt?
Som lærer i barnehagelærerutdan-
ningenmener jeg at forfatterne trekker
opp mange viktige perspektiver som
barnehagelærerutdanninga imye større
grad bør bringe inn i undervisningen.
Både med tanke på å forberede dagens
barnehagelærere til sin yrkeshverdag
og på hvordan de kan øves opp til å ha
kritiske røster med en sterk faglig inte-
gritet. Dette gjelder med tanke på å ta
ordet i det offentlige rom, prege politikk
sentralt og lokalt, og ha et kritiske blikk
på perspektiver somsynliggjøres imedi-
ene. Dette krever en sterk faglig kunn-
skapsbase og integritet. At barnehage-
lærerstudentene får en tidlig gjøres kjent
med barnehagens samfunnsoppdrag og
de politiske betydningene i sammenheng
med dette blir også sentralt.
ETHELHETLIGBILDE
Til sammen danner alle kapitlene i boka
en helhet somspenner fra detmer over-
ordnedemed tanke på politiske føringer
til detmer praksisnære gjennombruk av
praksisfortellinger. Forfatternes ulike
tilnærminger favner de ulike sidene ved
livene som leves og praktiseres i bar-
nehagen. Helhetsperspektivet gir boka
tyngde og troverdighet.
I bokas siste kapittel – kapittel 7,
Morgendagens barnehagelærer – fram-
tidsbilder
– skrives det fremet fremtids-
bilde av morgendagens barnehagelæ-
rere. Dette kapitlet kan oppleves utopisk
og står påmangemåter i sterkt kontrast
til mye av det som skjer i mange kom-
muner i Norge. Samtidig blir det viktig
å ha noe å strekke seg mot og som gir
motivasjon for å tenke nytt, kritisk og
kreativt, samt kjempe for en kvalitativt
god barnehage for alle.
Jeg anbefaler allemed hjerte i barne-
hagen og barnehagelærerens nåtid og
fremtid å lese denne boken. Slik håper
jeg at alle barnehagelærere vil ha et
kritisk blikk på politiske føringer for
barnehagesektoren, nasjonalt og lokalt,
og samtidig ha en økt bevissthet rundt
sin egen profesjon gjennomblant annet
å reflektere kritisk over sitt eget pedago-
gisk-faglige arbeid.
Foto: Fotolia.com
første steg nr
2
|
2014
|
61
