noen refleksjonsoppgaver. De fungerer
svært godt i en slik antologi som invite-
rer til å gå i dybden.
SAMISKHISTORIEOGRELIGION
Ett av de aller beste kapitlene er kapit-
tel 1, som diskuterer problemene med
å forholde seg til religion i barnehage-
hverdagen. Helt spesielt for den nord-
norske barnehagehverdagen er innslaget
av samer og kvener. Derfor er temaer
knyttet til samisk historie og religion
tatt opp i flere av kapitlene, hvor de
integreres som en viktig del av barne-
hagelæreres kulturelle kompetanse.
Dette er nok store utfordringer for den
nordnorske hverdagen, men forfatterne
demonstrerer et godt skjønn på hvor-
ledes barnehagene kan unngå innslag
av diskriminerende tiltak. Med tanke
på hvorledes et nordnorsk skolemiljø
helt spesielt må forholde seg til store
grupper av urfolk og etniskeminoriteter,
virker det somom«Tromsø-skolen» lig-
ger et hestehode foran «Oslo-skolen»
hva angår utviklingen av den interkul-
turelle kompetanse hos barnehage-
lærere i møtet med for eksempel tatere
og romfolk.
Det er grunn til å merke seg at ingen
av forfatterne er filosofer, uten at det
later til at dette har hemmet forfatterne
synderlig. Kapitlene ometikk og filosofi
i barnehagen vil undertegnede – som
selv er filosof – holde for å være noen av
bokens desiderte høydepunkter. Forfat-
terne viser god kontakt med hverdagen
i en norsk barnehage når de diskuterer
innslaget av etikk og filosofi. Både ram-
meplan og barnehagelov blir utsatt for
kritikk, der de påviser at det ikke er tatt
tilstrekkelig høyde for de relativt store
forskjeller det er mellom skolerommet
og barnehagearenaen.
Mindreårige barn evner ikke å sitte i
ro og holde på konsentrasjonen imer enn
fem til ti minutter, derfor børman være
forsiktigmed altfor strukturerte opplegg
i filosofi, understreker forfatterne. Sam-
tidig stiller de spørsmålet: «Blir det vi
kan arbeidemed i barnehagen tenkning,
men ikke filosofi?»De besvarer ikke sitt
eget spørsmål, men lar det stå som en
viktig tankevekker med henblikk på de
forventninger selve rammeplanen stiller
til filosofiens plass i barnehagen.
KRITISKTILDET
NORSKERAMMEVERKET
Forfatterne vier et eget kritisk avsnitt
til rammeverket for norske barnehager:
FNs konvensjon ombarns rettigheter av
1990, siste revisjon av dennorske barne-
hagelov i 2010, samt den tilhørende ram-
meplan som ble ferdig revidert i 2011.
Selve gjennomgangen av de juridiske
ankerfestene for norske barnehager er
grundig og reflektert, men her savner
undertegnede en sterkere kritisk reflek-
sjon over de forventninger rammeverket
legger opp til.
Det er helt klart at barnehagene her
til lands er utsatt for et klart påtrykk i
retning av å blimer skole ogmindre hage.
Resultatpresset i skolen er nå så høyt at
det er et uuttalt krav til barnehagen om
å øke læringspresset. Det gjelder særlig
læring av tall og bokstaver. Resultatet
blir at leken forsvinner mer og mer ut
av barnehagenes hverdag. Det er grunn
til å tro at dette presset allerede ligger
uttrykt i rammeverket.
Spørsmålet stiller seg selv: Kan det
tenkes at verdifagene i ERF (etikk,
religion og filosofi) i seg selv er blitt en
viktig plattform for en slik utvikling av
barnehagene? Disse spørsmålene burde
nok ha vært mer fremme i denne for
øvrig spennende antologi. Jeg antyder
bare lekens betydning for mindreårige
barns internalisering av viktige verdier,
etmoment somer nærmest fraværende i
boken. Forfatterne legger opp til et impo-
nerende kunnskapsnivå som ambisjon
for den enkelte barnehagelærer, men
de sier svært lite om hvorledes denne
kunnskap kan komme barnehagebarn i
møte i deres kreative virksomheter (lek
og spill), slik at barnehagen fortsatt kan
bevares somen barndomsarena og ikke
forvandles til en læringsarena.
Jeg tillatermeg å gratulere: Andreas-
sen ogOlsen representerer et friskt pust
somkanskje kan væremed på å fyre opp
under en mer eller mindre slumrende
debatt om hvilke barnehager vi ønsker
å tilby våre barn i fremtiden.
Foto:
©Sunny studio
første steg nr
2
|
2014
|
63
