39 / 72
muner pådytter barnehagene forskjellige pedagogiske pro-
grammer som lover sosial utjevning og mye mer.
– Disse programmene bygger ofte på en veldig snever idé
om effekten av barns læring. De representerer ikke nødven-
digvis de mest interessante faglige
spørsmålene ut fra et barnehage-
lærerståsted. Effekt i forhold til
hva? Hvilke verdier ligger til grunn
for det pedagogiske arbeidet?Hva er
det viktig at barnehagen tilfører små
barns liv? Jeg mener det er viktig
å stille de etiske spørsmålene, sier
Østrem.
KRITIKKER IKKE SUTRING
Mange kritiske barnehagelærere
opplever at kritikken deres blir
omgått på kreative måter av den
kommunale forvaltningen. Dette
er noe Østrem og Pettersvold vil se
nærmere på.
Ikke alle kommuner er negative
til kritikk. Noen ønsker å høre hva
barnehagelærerne har å si.
– I andre kommuner er for-
valtningen lite innstilt på dialog,
fastslår Østrem. Hun sier det er
eksempler på at forvaltningen ven-
der kritikken mot kritikerne. Den
danske sosiologen Rasmus Willig
bruker en trafikkmetafor når han
snakker om kritikkens u-sving;
barnehagelærernes samfunnskri-
tikk gjøres til noe personlig emosjonelt og vendes tilbake til
barnehagelærerne selv – og blir selvkritikk. Kritikken blir
definert som noe annet enn kritikk.
– Kritiske barnehagelærere kan få høre at de sutrer, at de
«alltid» er negative til nye ting, at de «alltid» er imot nye ting,
og at de «alltid» bekymrer seg og misliker nye ideer, forteller
Østrem. Dette er en hersketeknikk som ofte brukes overfor
kvinner.
OMGÅRKRITIKK
– Det er noe det snakkes lite om, men det gjelder ofte de
kvinnedominerte velferdsprofesjonene, somogså barnehage-
lærerne er en del av, påpeker Østrem. Hun sier det handler om
kontrollen over disse yrkene, der utøverne, kvinnene, gjerne
har hatt stor frihet til å bestemme over egen yrkeshverdag.
Man kan kalle det hersketeknikker, men kanskje like gjerne
strategier for å omgå kritikk, mener hun, og på denmåten slippe
å ta inn over seg profesjonsutøvernes faglige argumenter.
Østrem synes det er positivt at barnehageansatte setter
ned foten.
– I noen barnehager legger de fram
sine faglige argumenter for ting de
ikke kan stå inne for faglig eller etisk.
I andre barnehager lar de rett og slett
være å gjøre det. Som i Grünerløkka
bydel i Oslo, der barnehagene sa
blankt nei til TRAS.
NYTREND
Vi står foran spennende politiske
skifter, mener Østrem.
–Framtil nå har vi sett enmerkelig
enighet mellom høyre- og venstre-
siden når det gjelder å sette barns liv
i system. Høyresiden har vært opptatt
av resultater og økte markedsande-
ler nasjonalt og internasjonalt, av å
skape vinnere. Venstresiden har vært
opptatt av å unngå at noen blir tapere.
Dermed blir det en naiv ambisjon å
fange opp flestmulig, ved å finne fram
til flest mulig vansker. På nyhetene
hører vi nesten daglig omnye vansker
og store mørketall, men vi kan lure
på om ekspertene det vises til, finner
vansker eller omde konstruerer dem,
sier Østrem. Hun mener viljen til å
kartlegge barn er båret fram av både
høyre- og venstresiden.
Nårmotstandenmot kartlegging og testing i den høyrestyrte
Oslo-skolen nå er blitt såpass massiv fra både foreldrene og
fra faglig hold, og det samtidig har vært et politisk skifte, så
ligger det en mulighet til noe nytt. Det ser ut til at noe er på
gang i flere av de store byene, sier Østrem.
POSITIVFORFREMTIDEN
Østremmener lærerprofesjonen nå i økende grad diskuterer
hva det vil si å være en profesjon.
–Profesjonen er under press, og da våkner bevisstheten om
hvor viktig det er å stå frem som en profesjon for politikere,
administratorer og foreldre, sier Østrem. Hun er en forsiktig
optimist om barnehagens framtid her i landet.
Solveig Østrem sier barnehagelærerprofesjonen er
under press, og da er det viktig å stå frem som en
profesjon for politikere, administratorer og foreldre.
første steg nr
1
|
2016
|
39