41 / 72
PEDAGOGISKVERDI
I 1956 ble et nytt departement for
familie- og forbrukersaker opprettet,
og ansvaret for barnehagen ble flyttet
dit. Barnehagen ble nå nærmere knyt-
tet til familiepolitikken. Det ble nedsatt
en ny komité, Lysethkomiteen, som
skulle gi en oversikt over virksomheten
i daginstitusjonene og samtidig vurdere
behovet for utbygging av sektoren. Den
gang fantes det 259 daginstitusjoner for
barn i Norge. Bare 41 av disse ble drevet
av stat eller kommune. Det var plasser
til drøyt 7500 barn, hvorav 7000 var
mellom tre og sju år. Lysethkomiteen
klarte ikke å anslå hvor stort behovet
for daginstitusjonsplasser egentlig var.
Men den påpekte at sansen for barneha-
gens pedagogiske verdi var i vekst blant
landets foreldre, og at det jevnt over var
lange ventelister for å få plass.
HJEMMETS BEHOVFORHJELP
Komiteen slo fast at hjemmet og for-
eldrene er uerstattelige, men at det
moderne samfunn hadde blitt så kom-
plekst at familien trengte hjelp i sin
oppdragergjerning. Innstillingen bygde
påmangemåter bro over motsetningen
mellom Barnevernkomiteens sosiale
innretning og Samordningsnemndas
mer ensidig pedagogiske vektlegging.
Lysethkomiteen tydeliggjorde dermed
det som i ettertiden blir kalt barne-
hagens sosialpedagogiske tradisjon.
LEKLIKEVIKTIGSOMSUNNMAT
Barnas behov for jevnaldringslek fri
fra trafikkens farer, var en av komite-
ens hovedbegrunnelser for opprettelse
av daginstitusjoner. Leken ble sågar
hevdet å være like viktig som et sunt
og riktig sammensatt kosthold. Det ble
også understreket at daginstitusjonene
kunne hjelpe til for å skape et likere
startgrunnlag for barna som begynte i
skolen, men komiteen tok aldri til orde
for å samordne barnehagenmed skolens
virksomhet. De anbefalte at utbygging
av sektoren primært måtte bestå av
heldagsplasser, for å gi familier med
utearbeidende mødre avlastning.
FØRSTEDEBATT I STORTINGET
I etterkant av Lysethkomiteens innstil-
ling fulgte en stortingsmelding, og 21.
november 1962 ble for aller første gang
daginstitusjoner for barn debattert som
egen sak i Stortinget. Diskusjonen dreide
seg primært om utbygging, men det ble
også reist et spørsmål somverken hadde
blitt behandlet av Lysethkomiteen eller
i stortingsmeldingen: «Bør ikke den
intensjon som ligger bak skolelovens
formålsparagraf, også komme til å bli
gjort gjeldende for daginstitusjoner?».
Daværende statsråd svarte at det
kunne være nyttig om intensjonene
med den pedagogiske virksomheten i
daginstitusjonene ble klarere uttrykt,
men forholdet til skolen ble ikke videre
berørt. Først i 2010 fikk barnehagen en
formålsparagraf somtydelig korrespon-
derer med skolens.
Selvmed en gryende nasjonalpolitisk
forståelse av at daginstitusjoner for barn
også hadde viktige pedagogiske bidrag,
ble institusjonene fortsatt regulert
under Lov om barnevern. Det skulle
ennå gå mer enn ti år før barnehagen
fikk sin egen lov.
Les del 2: Veien frem mot barnehageloven
i Første steg nr. 2 2016.
Barneasylene, som dette i Trondheim
fra 1934, er barnehages forløper og
ble sett på som et sosialt hjelpetiltak
med fokus på omsorg og tilsyn.
Foto: Schrøderarkivet/Sverresborg
første steg nr
1
|
2016
|
41