Første Steg nr. 1 -2016

Barnehagens sosialpedagogiske

utgangspunkt

For 65 år siden var det politisk uenighet ombarnehagen skulle være et sosialt tilbud

omavlastning, eller et pedagogisk tilbud i nær kontakt med skolen.

I år er det ti år sidenKunnskapsdeparte-

mentet ble opprettet og barnehagen for-

melt ble en del av utdanningssystemet.

I hvert nummer av Første steg i år vil du

derfor kunne lese omdenbarnehagepoli-

tiske utviklingen fremtil dennemilepæ-

len. Fra tiårene etter andre verdenskrig,

via innføringen av barnehageloven i 1975

og rammeplanen i 1996, frem til barne-

hagen ble en del av utdanningssystemet

i 2006. I dette nummeret er temaet den

spede begynnelse, da staten først begynte

å interessere seg for barnehagen.

I historienomveienmot utdannings-

systemet er det naturlig å se på hvordan

barnehagen har blitt satt i relasjon til

skolen og hvilke oppgaver staten har

ment barnehagen skulle løse. Allerede fra

1950-tallet viser det seg at diskusjonene

gikk langs linjer som er gjenkjennbare

og aktuelle også i dag, som både lov og

rammeplan er varslet å skulle revideres.

DAGINSTITUSJONERFORBARN

Før andre verdenskrig var de ulike dag-

institusjonene for barn

i all hovedsak

1 Dette var frem til 1975 en fellesbetegnelse for

daghjem (heldagstilbud for barn mellom tre og sju

opprettet på privat initiativ, uten noen

form for statlig innblanding. Nasjonal-

politikken rettet mot de yngste barna

dreide seg om vern mot omsorgssvikt,

og først i 1947 ble det vedtatt at alle dag-

institusjoner for barn skulle ha offentlig

godkjenning fra Sosialdepartementet.

Staten behandlet dermed barnehagene

som en del av barnevernsinnretningen.

I 1947bledet nedsatt tokomiteer som

på ulikt vis diskuterte spørsmål som

hadde betydning for barnehagens videre

utvikling.

Samordningsnemnda for skole-

verket

hadde som mandat å diskutere

sammenhengen mellom barnehagen og

folkeskolen, og

Barnevernkomiteen

skulle

sepåutviklingenavbarnevernet ogbarne-

lovgivningensomsådan. Beggekomiteene

leverte sine innstillinger i 1951.

RELASJONBARNEHAGEOG

SKOLE

Samordningsnemnda påpekte at før-

skolealderen var den kanskje viktigste

utviklingsperioden, og at barnehage-

lærerinnenes organisering av innholdet i

barnehagen ga optimale utviklingsvilkår

for barn. Det ble hevdet at skolens viktig-

ste mål, som ifølge nemnda var person-

lighetsutvikling, lettere kunne nås om

påvirkningen startet tidligere. Det burde

derfor fremmes en nærmere kontakt

år), småbarnsstuer (heldagstilbud for barn under tre

år) og barnehager (korttidstilbud for barn mellom

tre og sju år).

mellom barnehage og skole. Samtidig

var samordningsnemnda tydelige på

at de ikke ønsket at barnehagen skulle

bli skole, og at den måtte være frivillig.

Myndighetene burde drive utstrakt

opplysningsvirksomhet, slik at foreldre

skulle innse de store fordelene det hadde

for barna å gå i barnehage. Nemnda

mente også at det nasjonale ansvaret for

barnehagen burde flyttes fra Sosialde-

partementet og over til Kirke- og under-

visningsdepartementet. De første ideene

omet felles departement for barnehage

og skole ble altså presentert allerede 55

år før de ble realisert med opprettelsen

av Kunnskapsdepartementet.

BARNEPARKERING

Barnevernkomiteen hevdet på sin side

at barnehagene mange steder fungerte

som ren barneparkering. Det naturlige

familiemiljø ble ansett å være det beste

for barna, og barnehagen skulle primært

ha en sosial oppgave i møte med hjem

som ikke var gode nok. Barnevern-

komiteens mandat var blant annet å

drøfte ny barnevernlov, og da denne ble

behandlet på Stortinget i 1953, ble ikke

spørsmål om barnehagen berørt over

hodet. Samordningsnemndas tilrådning

fikk med andre ord ingen innvirkning,

og Sosialdepartementet fortsatte å ha

ansvaret for barnehagen, som en del av

barnevernsinnretningen.

FAG OG FORSKNING

SERIE

BARNEHAGENS VEI MOT

UTDANNINGSSYSTEMET

Del 1: Det sosialpedagogiske utgangspunktet

JONKAUREL

stipendiat Institutt for pedagogikk,

Universitetet i Oslo

jon.kaure

l@iped.uio.no

første steg nr

2016