61 / 68
kvenser av det, som gir «vedvarende
forhøyet spenning i nervesystemet og
høyer nivåer av stresshormoner», som
rammer de svakeste og mest sårbare
hardest. De er bekymret for hvordan
dette virker på sikt.
STRESSET KRYPER NEDOVER
Det er ikke bare skolen som er viktig
for barnas helse. Det er barnehagen
også. Omsorgen og livsmiljøet i
barneårene er overmåte viktig. Derfor
er det grunn til å lytte til legene. For
stresset i skolen kryper nedover i
opplæringssystemet. Det er grunn til
å være på vakt overfor hva politikerne
vil putte inn i barnehagens hverdags-
liv. For stresset kan også begynne i
andre enden. Ettåringer og de som er
yngre enn det, kan begynne i barneha-
gen. Dermed kan også de aller minste
barnehagebarna i tilknytningsfasen i
livet utsettes for stress, (Drugli, 2014)
viser forskningsprosjektet «Too much
too soon», somMay-Britt Drugli leder.
Det er blitt større politisk
oppmerksomhet om barnehagen,
helst som skoleforberedende insti-
tusjon. Det er sterkere styring, blant
annet har departementet utarbeidet
en ny kompetansestrategi
1
for den
nye rammeplanen (Kunnskapsde-
partementet, 2017). Kompetanse-
strategien skal «gjere barnehagane
enda betre i stand til å møte krava i
den nye rammeplanen for barneha-
gen». Rammeplanen, som er satt i
verk 1. august 2017, «stiller tydele-
gare krav til at barnehagane må ha
eit systematisk pedagogisk arbeid».
Barnehagelærerne er utdannet for
barnehagens pedagogiske arbeid med
barna. Hvordan skal «et systematisk
pedagogisk arbeid» forstås?
EKSPERTUTVALG
I september opprettet kunnskaps-
ministeren et «ekspertutvalg» som
skal gi råd om «barnehagelærerens
rolle». Er det noe annet utdanningen
læring i barnehagen og individuelle
mål, der Thomas Moser var leder.
Kampen ble ikke vunnet for alltid, jf.
Barnehageopprøret 2016.
Røe Isaksen har rett: Et godt
kunnskapsgrunnlag om profesjonen
vil bli viktig for det videre arbeidet
med å løfte barnehagelæreren. Barne-
hagelærerutdanningen ble fornyet i
2013 etter omfattende evaluering. Den
har forskningsbasert undervisning.
Hva skal ekspertgruppen tilføre
profesjonen? Ekspertutvalget skal
tydeliggjøre forventninger og krav til
barnehagelærerrollen. Forventningene
er tydelige nok i lov og rammeplan.
«Nøkkelrollen» som Røe Isaksen kaller
den, styrkes ved at barnehagene får
nok barnehagelærere til, sammen
med det øvrige personalet, å gi barna
nok omsorg, mulighet for lek og
samtale, lese, synge, danse, og undre
seg sammen med dem, (dvs. barne-
hagepedagogisk språkstimulering), og
observere dem, slik at de kan se hva
det enkelte barn trenger, for så å gi
barnet det.
NOTE
1
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-styrke-kompetansen-til-alle-tilsette-i-
barnehagen/id2569655/
LITTERATUR
BLEKEN, U. (2017).
Barnehagen – for barna?
Oslo: Pedagogisk forum.
DISETH, T.H., & FØRDE, S. (2017).
Kan skolen
gjøre barn syke?,
Dagbladet 08.09.2017
,
s. 28–29.
DRUGLI, M. B. (2014).
Liten i barnehagen:
forskning, teori og praksis.
[Oslo]: Cappelen
Damm akademisk.
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. (2017).
Forskrift om rammeplan for barnehagens inn-
hold og oppgaver.
Kunnskapsdepartementet.
Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-04-24-487
PETTERSVOLD, M., & ØSTREM, S. (2012).
Mestrer, mestrer ikke: jakten på det normale
barnet.
Siggerud: Res publica.
THORESEN, I. T. (2015).
Barnehagelæreren:
profesjon, politikk og forskning.
Oslo: Cappelen
Damm akademisk.
har arbeidet med i alle år enn å gi
kunnskap om barna, rollen og inn-
holdet i barnehagelærernes oppgave?
«Når vi nå stiller flere krav til inn-
holdet i barnehagene, medfører det
også at det må stilles flere krav til
barnehagelærerne», sier Torbjørn Røe
Isaksen. Hvilke krav endrer rollen?
Barnehagelærerne har stilt myn-
dighetene krav. De er de samme som
OECD kom med i 1999 og 2015: Gi
sektoren flere med utdannelse, så vi
kan gi barna det de har krav på. I man-
datet til ekspertutvalget listes sam-
funnsendringer opp. De kjenner vi,
da. Blant annet gjennom mengden av
utredninger og forskning om forhold
og utfordringer i sektoren (Thoresen,
2015). Igjen påvist av Unni Bleken i
Barnehagen – for barna?
(Bleken,
2017). Vi har mer enn nok av utred-
ninger. Nå trengs departementets
handling etter gjentatte anbefalinger.
STRESSA BARNEHAGEBARN
Dersom krav om «systematisk ped-
agogisk arbeid» betyr større vekt på
skoleforberedende arbeid, systematisk
språkopplæring og testing, er det alle-
rede innført mange steder, jf. (Bleken,
2017; Pettersvold & Østrem, 2012) med
ulikt hell og med debatt. En kan med
rette frykte at det legene ser av stress
i skolen, skal ramme barnehagebarna.
De kan ikke si fra. Det må vi!
Det var kamp i arbeidsgruppen
for forslag til rammeplan i 2005, om
En kan med rette
frykte at det legene
ser av stress i skolen,
skal ramme barnehage-
barna. De kan ikke si
ifra. Det må vi!
DEBATT 61