65 / 68
D
et er vondt når en av
våre nærmeste
strever – strever
med livet. Jeg
tenker, bekymrer og
grubler – tankene
kretser rundt hvorfor. Hva skjedde,
når gikk det galt, hvorfor fanget jeg det
ikke opp tidligere, hva kunne jeg gjort
annerledes?
Slike tanker og refleksjoner gjør
jeg meg også som barnehagelærer
og særlig overfor de minste og mest
sårbare barna. Hvordan gikk det med
eksplosive Maren og søskenparet som
vokste opp i en dysfunksjonell familie
med mye konflikter? Gjorde jeg de
riktige vurderingene og var mitt
bidrag tilstrekkelig? Hvordan har
de det i dag?
FORBEDRINGSMULIGHETER
Forskningsprosjektet
Blikk for barn
viser at barnehagetilbudet til de
minste barna er dårligere enn ventet.
Forskningsundersøkelsen viser
at den grunnleggende omsorgen
for barna er god, men de ansatte i
barnehagene støtter ikke like tydelig
opp under barns nysgjerrighet og
utvikling, for eksempel når det
gjelder språklig, tankemessig, sosial,
motorisk og kreativ utvikling. Forsk-
ningen tyder på at det er størst forbed-
ringsmuligheter i arbeidet med barna
som gruppe, og det å styrke positive
relasjoner mellom barna.
Resultatene viser at ansatte med
barnehagelærerutdanning er bedre og
mer målrettet enn andre ansatte til å
stimulere barnas språk og utvikling.
KREVER TID OG BEVISSTGJØRING
Forskerne påpeker at noen av svak-
hetene i norske barnehager kan rettes
opp med enkle tiltak og bevisstgjøring.
Andre svakheter krever mer tid,
ressurser og bevisstgjøring for å bedre
kvaliteten. Her står både myndigheter,
barnehagelærerutdanning og barne-
hagesektoren overfor utfordringer
som må løses til beste for alle barn
i barnehagen. Vi er i ferd med å øke
barnehagelærertettheten i barne-
hagene. Det er bra, men like viktig
er det at barnehagelærerne får økt
sin kompetanse – blant annet om de
minste barna gjennom gode etter- og
videreutdanningsmuligheter. Dette
er ikke den enkelte barnehagelærer
sitt ansvar alene. Det må settes av tid
og ressurser på samme måte som i
skolen dersom alle barn skal å få et
godt barnehagetilbud uansett hvor
de bor. Jeg tror barnehagelærere er
engasjerte og dedikerte til jobben sin.
Jeg mener det er nødvendig at beslut-
ningstakerne både lokalt og nasjonalt
må se forskningsresultatene i lys av de
rammene sektoren er tildelt.
BE OM HJELP
Som pårørende har jeg funnet hjelp
i å akseptere virkeligheten. Jeg har
funnet en slags ro og sluttet den
konstante jakten etter forandring for
en voksen som ikke ønsker hjelp. Det
kan jeg ikke tillate meg som barne-
hagelærer. Som barnehagelærer er det
nettopp det som er mitt ansvar, stille
spørsmål, be om hjelp der min kom-
petanse ikke strekker til, reflektere
alene og sammen med mine kollegaer
på jakt etter det som er til det beste
for barnet.
Å leve et liv
Kunne jeg gjort noe annerledes? har jeg tenkt når jeg ser en
av de nærmeste strever med livet. Det samme spørsmålet
har jeg også stilt som barnehagelærer.
TEKST:
Ingvild Aga,
leder Kontaktforum barnehage
i Utdanningsforbundet
Ingvild.Aga@utdanningsforbundet.noFoto:
Line Fredheim Storvik
KONTAKTFORUM BARNEHAGE 65