13 / 100
politikere til å ta radikale og brå grep. I land som
Kina og India kan vi også tenke at dårlig luftkvali-
tet – forårsaket av fossile kraftverk og utslippstung
trafikk – har samme effekt.
Forsterket klimapolitikk er ikke forbeholdt
nasjonalstatene. Byer og regioner er minst like
viktige når utslippsfrie samfunn skal skapes. I USA
ser vi nå at delstater strammer klimapolitikken
ytterligere til som en reaksjon på Donald Trumps
ordre om å oppheve en rekke viktige tiltak mot
klimaendringer.
For det andre vil domstolene spille en viktigere
rolle fremover. Når alvoret siger inn, dukker også
spørsmål om ansvar opp. Hvem har skyld i proble-
mene vi står oppi, hvem skal betale regningene,
og gjør myndighetene nok? Internasjonalt er det
en sterk økning i klimasøksmål. Vi har også fått et
i Norge – hvor Greenpeace og Natur og Ungdom
krever at regjeringen stopper 23. konsesjonsrunde.
Det blir neppe det siste. Både stater, selskaper og
personer i ansvarsposisjonen risikerer fremtidige
klimasøksmål.
For det tredje vil klimaendringer og troen på
strammere klimapolitikk få stadig flere investorer
til å stille krav til selskaper om å spille på lag med
klimaet. De siste årene har det vært spesielt fokus
på kullinvesteringer. Kull er klimafiende nummer
én – og er det første som vil ryke i overgangen til
et lavutslippssamfunn. Da gjelder det for inves-
torer å selge seg ut av kullselskaper som ikke vil
endre seg før verdiene raser. Vår eget oljefond har
aktivt søkt seg ut av kullselskaper.
5
Fremover vil investorer i stadig større grad
også se på olje- og gasselskapers klimainnsats.
Da vil Statoil, Shell og Exxon bli møtt med krav
og forventninger fra bevisste aksjonærer om å vri
porteføljen over i fornybar retning. Ignorerer de
kravene, vil de mest seriøse investorene trekke
seg ut.
Ny teknologi
Det foregår nå et grønt teknologiskifte som på-
virker det første og andre klimaoppdraget. La oss
starte med det som skjer i kraftsektoren.
Solrevolusjon
Solceller og vindturbiner stjeler stadig større
markedsandeler. I Tyskland sto solcellestrøm
for 7,4 prosent av landets samlede strømforbruk
i 2016
6
. Det høres kanskje ikke så mye ut, men ta
med i betraktningen at andelen var ca. 2 prosent
i 2010.
Kartet nedenfor viser andelen av fornybar
energi i samlet strømproduksjon i flere land (2015-
tall). I parentes vises andelen kun for sol og vind.
(Se figur).
Mexico
15%
(3%)
USA
13%
(5%)
Chile
41%
(3%)
Brasil
72%
(4%)
Sør-Afrika
4,4%
(2,1%)
Australia
13%
(6%)
Kina
24,5%
(20%)
Japan
17%
(4%)
Storbritannia
25%
(14%)
India
16%
(3%)
Kenya
91%
(1,2%)
Tyskland
31%
(20%)
Russland
18%
(0%)
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
13