Bedre skole nr. 2-2017

15 / 100

Teknologi versus fossil energi
For å forstå hvilke endringer vi har foran oss er det
viktig å forstå forskjellen på solceller og batterier
på den ene siden og olje, kull og gass på den andre.
Det første er teknologi, det andre er råvarer. Den
viktigste forskjellen er hastigheten. I den fossile
økonomien er tiden fra nå og frem til 2030 en kort
investeringssyklus, i teknologiverden er den en
evighet.
Teknologier kan kobles til hverandre og få
nye bruksområder. Solceller, elbiler, batterier
og smarttelefoner er interessante hver for seg,
men det er når disse systemene begynner å virke
sammen at endringene for alvor slår til. Det er
helt umulig å forutsi hva det vil føre med seg av
systemendringer.
Utfordring til elevene
Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har ikke
vært høyere på 3–4 millioner år. Det har gitt oss
en historisk rask temperaturøkning, og vi merker
allerede konsekvensene av et endret klima. Pro-
blemene vil tilta om vi ikke gjør noe.
Jeg har i denne artikkelen operert med fire
klimaoppdrag (fossilfri elektrisitet, fossilfri
transport, fossilfrie bygg og fossilfri industri) og
argumentert for at klimaendringer/klimapolitikk
og ny teknologi vil akselerere overgangen til nul-
lutslippssamfunnet. Ser man hvor raskt skifter har
skjedd i andre bransjer før, er det ingen grunn til
å tro at det samme ikke kan skje i energisektoren
også.
Min oppfordring til deg som lærer er å la elev-
ene jobbe med de fire klimaoppdragene. Det er
først når det store uoversiktlige klimaproblemet
splittes opp i konkrete oppgaver, at vi blir i stand
til å vurdere om problemet kan løses i tide.
La elevene undersøke situasjonen der de selv bor:
• Hva er de fossile utslippskildene i
kommunen?
• Har kommunen et mål som er i samsvar med
klimaproblemets alvor?
• Hvilke planer har de lokale kraftselskapene,
transportaktørene, de viktigste eiendoms-
forvalterne, bygg- og anleggsaktørene og
industrien om å bli fossilfri?
• Er aktørene oppdatert på hvilke muligheter
som finnes for å bli fossilfri – eller er det stor
kunnskapsmangel?
Når man har samlet informasjon, kan man lage en
liste over klimaoppdragets lavthengende frukter
og de mer langsiktige løp, og hvem sommå gjøre
hva for at man skal komme i mål. Lykke til!
NOTER
1
2
3
NK5_2016_Klimastatus.pdf
4 Norge har sluttet seg til EUs klimamål om 40 prosent
utslippskutt inn 2030. Les mer:
id2508044/
5
kaster-ut-kull/23878877
6
documents/publications/studies/recent-facts-about-
photovoltaics-in-germany.pdf
7
tesla-s-battery-revolution-just-reached-critical-mass
8
9
auto/news/industry/india-aims-to-become-100-e-vehi-
cle-nation-by-2030-piyush-goyal/articleshow/51551706.
cms?utm_source=contentofinterest&utm_
medium=text&utm_campaign=cppst
10
fossilfri2020/
11
i-nord_-_-finnmark-er-en-utmerket-arena-1.13421729
Lars-Henrik Paarup Michelsen er utdannet sam-
funnsviter og daglig leder i Norsk klimastiftelse med
flere års erfaring fra politikk og organisasjonsliv, blant
annet som leder for Norges Unge Venstre. Før han
kom til Klimastiftelsen i 2012 jobbet han som pro-
sjektleder i Datatilsynet.
Illustrasjonsfoto: © Franco Nadalin
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 15