Bedre skole nr. 2-2017

fasttelefon, det har også endret mediebransjen,

bidratt til nye betalingssystemer og flyttet grenser

for privatliv og offentlig eksponering.

Klimaoppdraget

Vi skal selvsagt ikke sitte passivt å vente på at noe

uventet og revolusjonerende skal løse klimapro-

blemet. Vi må aktivt jobbe for endring – men hva

skal egentlig endres? Ofte snakker vi som jobber

med klima om togradersmål, gigatonn CO₂ og

ppm

(målenheten for CO₂-konsentrasjon i atmo-

sfæren, står for

parts per million

)

Jeg tror dette

er et språk som skaper distanse mellom problem

og befolkning. La oss heller fokusere på det som

skal løses.

Kull

Olje

Gass

Elektrisitet &

oppvarming

Transport

Industri

Bygg

60%

40% 6%

56%

18%

40%

22%

Kilde: IEA World Energy Outlook 2015

Med utgangspunkt i figuren over, som viser hvor-

dan vi bruker kull, olje og gass i dag, kan vi si at kli-

majobben består av følgende fire hovedoppdrag:

•

Oppdrag 1: Vi må sørge for at all elektrisi-

tetsproduksjon skjer ved hjelp av fornybare

energikilder.

•

Oppdrag 2: Vi må få bilene, båtene, togene og

flyene til å erstatte fossilt drivstoff med elek-

trisitet, hydrogen eller fornybart drivstoff.

•

Oppdrag 3: Vi må redusere energiforbruket

og slutte med fossil oppvarming og nedkjø-

ling av bygg.

•

Oppdrag 4: Industrien må fase ut bruken av

kull, olje og gass i sine prosesser.

Norge er i en heldig situasjon fordi vi allerede

har fullført det første oppdraget. Dersom vi

ser bort fra den fossile kraftproduksjonen som

skjer på norsk sokkel, skjer det meste av norsk

kraftproduksjon i dag ved hjelp av ren vannkraft.

Vi er også godt i gang med oppdrag nummer

to. Vi har startet arbeidet med å elektrifisere per-

sonbilene, og har noen steder også kommet i gang

med å gjøre bilfergene fossilfrie. Neste steg er å

fase ut fossilt drivstoff fra tyngre kjøretøy som bus-

ser og lastebiler, større båter og skip og – kanskje

det vanskeligste – fly.

Klimaprofessor Eystein Jansen ved Universite-

tet i Bergen skrev i en rapport i fjor at utslippene

bør halveres innen 2030 om vi skal være i rute for

å nå Paris-målene.

Ser man verden som helhet

er det ingen av de fire klimaoppdragene som er i

nærheten av en slik ambisjon. Men kommer arbei-

det først i gang – og ballen begynner å rulle – kan

som sagt store ting skje på kort tid.

Jeg tror to utviklingstrekk vil bidra til å akse-

lerere overgangen til nullutslippssamfunnet frem

mot 2030: Klimaendring og klimapolitikk og ny

teknologi.

Klimaendringer og klimapolitikk

Økt havstigning, redusert havisutbredelse, min-

dre snø på nordlige halvkule, økt forekomst av

ekstreme nedbørshendelser, hyppigere hetebøl-

ger og surere hav er alle effekter som i dag kan

tilskrives menneskeskapte klimaendringer. Det

meldes stadig om varmerekorder, både til lands

og til havs. Som følge av at klimaendringene blir

mer og mer tydelige, tror jeg at vi fremover vil

få en langt mer bekymret offentlighet. Dette vil

tvinge frem forsterket handling fra flere kanter.

For det første kan vi forvente en innstram-

ming av klimapolitikken. Det viktigste elementet

i Parisavtalen er ikke tiltakene som hvert enkelt

land har meldt inn til nå, men at man har blitt

enige om å møtes hvert femte år fremover for å

stramme skruen enda litt til. Det er ikke rom for

å svekke politikken. For Norges del vil også med-

lemskapet i EUs klimapolitikk

gjøre det umulig

for oss å «slippe unna» utslippsreduksjoner på

hjemmebane. Nå blir vi tvunget til å rapportere

jevnlig om progresjonen. Når vi ikke målene, vil

vi bli møtt med sanksjoner.

Mer synlige klimaendringer i vanlige folks liv

øker også sjansen for en mer hendelsesdrevet

klimapolitikk. For eksempel kan man tenke seg

at gjentatte tørke- eller flomepisoder tvinger

TEMA

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang