18 / 100
bruke i miljøkampen. Andre eksem-
pler er endringen i holdning til Viet-
namkrigen, holdningen til apartheid
i Sør-Afrika. Man står gjerne fast, står
fast, står fast…, men så en dag tenker
folk at nok er nok! Man får et «tipping
point» og ting skjer ganske raskt. Slik
sett kan Donald Trump være noe av
det beste som har skjedd i klimasaken.
Han kan bringe oss nærmere oppfat-
ningen om at nok er nok.
Men Per Espen Stoknes vil likevel
ikke ha merkelappen «klimaopti-
mist».
– Optimister har en tendens til å
binde seg til ett mulig positivt utfall,
mens realiteten er at det fins mange
muligheter for hvordan ting vil utvikle
seg. Mest sannsynlig vil det være ver-
ken det verste eller beste vi kan tenke
oss som slår til, men noe vi ikke er i
stand til å se i dag. Jeg heller derfor
mot skeptisisme, som åpner for både
optimisme og pessimisme samtidig
fordi ingen vet nøyaktig hva som
kommer til å skje.
Skolens oppgave
Det viktige i skolen er ifølge Stoknes
å ikke drepe barnas fremtidstro eller
-glede. Han mener barna må få se at
vi er i gang med å løse ting allerede i
dag, at vi må balansere informasjonen
om løsninger og om problemer.
– Forskning har vist at forholdet
mellom løsninger og trusler man blir
presentert for bør være 3:1. Men slik
det er i dag får man heller hørt om
80 prosent katastrofe og 20 prosent
løsninger, altså helt motsatt, sier
Stoknes.
Han har ikke særlig tro på å un-
dervise i resirkulering. Han foreslår
at skolen heller bør drive med ulike
former for borgervitenskap (citizen
science) der barn engasjeres i å re-
gistrere hva som skjer i naturen i sitt
nærmiljø: Når drar trekkfuglene og
når de kommer tilbake? Når legger
isen seg på vannene og hvor lenge
blir den liggende? Hvordan var det
på bestefars tid? Det er også viktig
å forklare at utdanning av (særlig)
jenter og familieplanlegging, spesielt
i fattige områder, er det viktigste kli-
matiltaket, slik prosjektet Drawdown
har dokumentert. Enkelt sagt er Ma-
lala også den beste klimakommuni-
katøren. Dette gjør klima-temaet kan
oppleves nært og sosialt for elevene.
– Måten barna oppfatter verden på
vil etter hvert bestemme hvordan de
kommer til å endre samfunnet, sier
Stoknes.
Nye bøker om læring
Bjerke og Johansen
Begynneropplæring
i norskfaget
Olsen og Wølner
Lesson study og
læreres læring
Sunde og Slemmen Wille
Fra læreplan
til klasserom
Anne Grethe Danielsen
Skolen og elevens
læringsmiljø
Hold deg
oppdatert
Bård Ketil Engen
mfl. (red.)
Digital dømmekraft
Bjørg Mari Hannås (red.)
Pedagogikk, trender og
politikk i klasserommet
gyldendal.no/akademiskTEMA
BÆREKRAFTIG UTVIKLING