17 / 100
Vi gjør som naboen
Kognitiv dissonans er motsetninger
som oppstår «inne i ditt eget hode».
Men ifølge Stoknes fins det også en til-
svarende
sosial dissonans
som oppstår
når det fins ulike oppfatninger mellom
folk. En slik situasjon skaper sosiale
spenninger, og hvis man ønsker å for-
bli innenfor gruppen, kan det være
en utvei å tilpasse seg for å minske
ubehaget. Dette kan slå begge veier.
På den ene siden kan det være tungt
å få til endringer i et allerede negativt
miljø. På den andre siden gir det en
mulighet til å arbeide aktivt med folks
holdninger og handlinger som er langt
mer effektiv enn informasjon og hold-
ningskampanjer.
Trump – en god nyhet for klimaet!,?
Endringer av folks måte å tenke om
klima på er nødvendig, men ikke til-
strekkelig. Det må også skje endringer
i måten vi tenker økonomi på. Stoknes
er for tiden i ferd med å skrive en bok
om «den nye veksten».
– Jeg har også bakgrunn fra øko-
nomifaget, og jeg ser at det skjer mye
interessant på dette området, for ek-
sempel at Kina, som tidligere var den
store klima-skurken, nå leder an i mil-
jøøkonomisk utvikling, sier Stoknes.
Et annet positivt trekk er at det i
dag fins mellom én og to millioner
organisasjoner i verden som arbeider
for økonomisk bærekraft og sosial
utvikling. Det vil føre til endring.
– Selv om man føler at arbeidet i
perioder kan stå i stampe, så viser his-
torien oss at sosiale endringer kan skje
plutselig. Partnerskap blant homofile
kan være et eksempel. I 2004 ble dette
temaet en sak som republikanerne
brukte for knuse demokratene og få
gjenvalgt George W. Bush. Men så bare
få år etter, i 2013, har hele USA snudd
i denne saken, og strategiene man
brukte ligner på de jeg mener man må
Byråkrater er de verste å overbevise
– Byråkratene er de verste å overbevise, de opplever mine løsninger for ma-
nipulerende, sier Per Espen Stoknes. – De ser det som sin oppgave å først og
fremst forsyne folk med fakta. Også vitenskapsfolk kan være vanskelige å få
til å endre kurs. De tenker at deres jobb ikke er å påvirke. Journalister er et
kapittel for seg, de ser jo visse fordeler av å skremme. Men jeg har inntrykk
av at miljøorganisasjonene har begynt å endre kurs. Zero var tidlig ute, også
Bellona til en viss grad, men også i Fremtiden i våre hender ser man i dag klare
endringer i måten man kommuniserer klima på, sier han.
Per Espen Stoknes undret seg over
hvordan man i år etter år har kunnet
overøse mennesker med fakta rundt
klimaproblemet, uten at det har på-
virket verken holdninger eller vilje til
handling. Dette ble utgangpunktet for
en bok om klima og kommunikasjon.
Stoknes er psykolog med doktorgrad
i økonomi, forsker og førstelektor ved
Institutt for rettsvitenskap på BI. Han
er innstilt på andreplass på MDG’s
Osloliste til stortingsvalget 2017.
17
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang