14 / 100
I Tyskland har prisene for solcellekraftverk i snitt
falt med 13 prosent per år siden 2006. Prisfallet,
kombinert med politisk bestemte støtteordninger,
har gjort det attraktivt for husholdninger, bedrif-
ter, bønder og kooperativ å installere solcellepa-
neler på taket.
Selv om fossil energi fortsatt dominerer elek-
trisitetsproduksjonen globalt, domineres den
årlige kraftutbyggingen av fornybare kilder, i all
hovedsak vind og sol.
En kritikk som ofte reises mot sol- og vindkraft
er at dette ikke er pålitelige energikilder. For hva
gjør man når vinden ikke blåser og solen ikke
skinner? Svaret er at man ikke kan basere et kraft-
system utelukkende på sol og vind. Det vil også
være behov for konvensjonelle kraftverk – iallfall
i en overgangsfase. Men utviklingen går mot at
de konvensjonelle kraftverkene går fra å være fast
ansatt i kraftsystemet til å bli vikarer som tilkal-
les ved behov. På lengre sikt kan det godt være at
batterilagring blir sol- og vindkraftens foretrukne
partner. Det er iallfall det selskaper som Tesla
satser på.
7
Sol og vind har også en systemendrende effekt
som ikke må undervurderes – slik smarttelefonen
har hatt innen telekom. Jeg tror ikke vi har sett
hvor store endringer som kan komme. Men tenk
over følgende:
•
Mens et fossilt kraftverk må fyre med
kull eller gass som har en pris, koster det
ingenting å produsere strøm fra solen eller
vinden når anlegget først er montert.
•
Solceller kan integreres i biler, taksteiner,
vinduer, busskur, lyktestolper og alle andre
flater.
•
Det tar flere år å planlegge og bygge et gass-
kraftverk. Det tar noen måneder å sette opp
store solcelleparker.
Elbilrevolusjon
Vi går videre til transportsektoren – det andre
klimaoppdraget. Den gode nyheten er at forbren-
ningsmotoren nå er truet.
Batterier har i senere tid sett samme positive
kostnads- og teknologiutvikling som solceller og
vindturbiner. Det merkes godt. Gikk man inn i en
bilforretning for fem år tilbake var elbil-utvalget
svært begrenset. Det fantes nesten ingen modeller
å velge mellom, og rekkevidden var kort. I dag er
situasjonen en helt annen. De fleste produsenter
tilbyr nå egne elbiler, og rekkevidden er betrakte-
lig bedre. En Nissan Leaf kjøpt i 2013 hadde en
rekkevidde på 150 kilometer. En Opel Ampere
kjøpt i 2017 har en rekkevidde på 500 kilometer.
Det er ingen grunn til å tro at utviklingen stopper
med dette.
Det norske storting har vedtatt at nybilsalget
skal være fossilfritt i 2025. Jeg tror det vil skje
lenge før, og ikke på grunn av Norge. Kina er i dag
verdens største bilmarkedet og har også den mest
ambisiøse elbilpolitikken. Veksten i elbilsalget var
på 85 prosent i 2016.
8
Også i India har myndighete-
ne planer om å satse på elektriske biler – målet til
transportministeren er 100 prosent elektrisk innen
2030.
9
Og i London kjører det nå batteridrevne
«black cabs»
og røde dobbeltdekkere produsert
av kinesiske BYD – verdens størst elbil-produsent.
For tyngre kjøretøy, sjøtransport og fly er
elektrifisering ikke like lett å få til, men også her
vil det skje store endringer frem mot 2030. Noen
går foran:
•
Ruter i Oslo har ambisjon om at hele busspar-
ken skal være fossilfri i 2020.
10
•
Skyss i Hordaland er i ferd med å bytte ut hele
den fossile fergeflåten med hel- og hybrid-
elektriske ferger. Utslippene vil da kuttes med
80–90 prosent.
•
Avinor har lansert et program for testing av
elektriske fly. I første omgang i Nord-Norge.
11
For tyngre kjøretøy er muligens hydrogen et mer
egnet alternativ en elektrisitet. Biogass – for ek-
sempel produsert av matavfall eller kloakk – kan
være et annet. Eller kanskje får man et gjennom-
brudd for algebasert drivstoff?
Klimavennlig transport handler selvsagt om mer
enn hva som befinner seg under panseret. Vi vet
av verden vil telle langt flere mennesker i 2050 enn
i dag. Alle kan ikke kjøre sin egen bil. Ved siden
av å erstatte fossilt drivstoff må vi redusere trans-
portbehovet. Byer og befolkningstette områder
som i dag er bilbaserte, må få på plass smarte og
ressurseffektive løsninger for mobilitet. Deleøko-
nomi er også en del av løsningen.
TEMA
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
14