9 / 100
Unge mellom 16 og 29 er svakere
i såkalt hverdagsmatematikk nå,
enn hva de var før. Forskere ved UiS
undres over hva det kan skyldes.
Ferdigheter i «hverdagsmatematikk»
vil si evnen til å forstå korrekt grafer,
tabeller, måleenheter, statistikker, og så
videre, slik dette blir presentert i van-
lige massemedier. Det dreier seg også
om å forstå korrekt brukerveiledningen
på en medisinpakke, eller det å følge et
vanlig resonnement.
Mary G. Billington og Egil Gabriel-
sen ved Lesesenteret, Universitetet i
Stavanger (UiS), har tatt for seg den
nyeste rapporten fra Programme for
the Assessment of Adult Competen-
cies (PIAAC), en internasjonal under-
søkelse som måler voksnes ferdigheter
på en rekke områder. Når det gjelder
ferdigheter i hverdagsmatematikk kom-
mer voksne nordmenn svært godt ut,
bare slått av finner og japanere – men
dette gjelder kun personer som er 30
år eller eldre. Nordmenn i alderen 16
til 29 skårer påfallende mye dårligere.
Skolereformene kan ha hatt negative
effekter
For å finne årsaker til de unges svek-
kede hverdagsferdigheter i matematikk,
skjeler Billington og Gabrielsen ved
Lesesenteret til blant annet Reform 97
og Kunnskapsløftet 2006.
For eksempel: 24-åringene som del-
tok i PIAAC, begynte på skolen i 1995
under læreplan M87. De ble introdusert
for Reform 97 i tredje klasse. Da de kom
i videregående skole, kom Kunnskaps-
løftet. Elevene ble med andre ord utsatt
for tre forskjellige systemer i løpet av
skolegangen.
– Det kan være at uroen som disse
reformene førte med seg, har hatt ne-
gative effekter på læringen til elevene
på den tiden, sier Gabrielsen på UiS’
nettsider.
Ifølge skoleforsker Peder Haug tren-
ger en reform 10 til 15 år på å «sette
seg». Riktignok skulle hverdagsmate-
matikk bli en del av matematikkfaget,
men i en evaluering kommer det fram
at skolene mangler støtteverktøy til å
gjennomføre dette slik det var tenkt.
Mangler ved lærernes kompetanse blir
også nevnt.
– Den negative trenden vi har påvist
i vårt arbeid, innebærer blant annet at
unge voksne har bekymringsfullt svake
ferdigheter innen hverdagsmatematikk.
Dette kan få konsekvenser for mulighe-
tene deres til å få og til å kunne beholde
en jobb, sier Billington på UiS’ nettsider.
Unges praktiske matematikk–
ferdigheter er svekket
Illustrasjonsfoto: © Sergey Nivens/fotolia.com
og omfatter emner fra fagområdene
geologi, geofysikk og naturgeografi.
De færreste lektorer har kompetanse
innenfor alle emnene som inngår i
programfaget, og dette kan være en ut-
fordring både faglig og didaktisk. Ved
Universitetet i Oslo gir man tilbud om
videreutdanning for lærere som skal
undervise i dette faget. Lærerne vi
snakker på dette kurset virket i alle fall
svært fornøyde og entusiastiske når det
gjaldt tilbudet om etterutdanning. – Vi
føler at vi blir satset på, sa en av dem.
Anders Mattias Lundmark, her blant
blekksprutfossiler ved idrettsanleg-
get i Slemmestad, underviser innen-
for etterutdanning i geofag, og sier
han opplever stor entusiasme blant
sine studenter. Han er svensk, og
forteller at da han kom til Norge ble
overrasket over den enorme kunn-
skapen om geologi som fantes her.
Årsaken var selvfølgelig oljen. Da
oljealderen begynte å nærme seg
slutten, ble det stadig større fokus
på geofaget og klima. Og etter hvert
har geologene blitt stadig flinkere til
å bidra med informasjon om klima-
variasjoner innenfor stadig kortere
tidsrom.
9
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang