Bedre skole nr. 2-2017

4 / 100

FORGRUNN
Lærer polske lærere
om naturen
Norske lærerutdannere viser polske
lærere hvordan de kan bidra til elev-
enes engasjement for og bevissthet
om naturen.
Prosjektet Miljøutdanning for bære-
kraftig utvikling i lærerutdanningen er
et partnerskap mellom Universitetet i
Agder (UiA) I Kristiansand, og Maria
Grzegorzewska-universitetet I Wars-
zawa i Polen. Ideen bak er at hvis barn
skal få et forhold til naturen og ta vare på
den som voksne, bør de begynne tidlig.
Det handler om å få polske barn
engasjert i naturen. Skal det komme en
endring, må vi prøve å forandre utdan-
ningsløpet for dem som skal bli lærere,
sier Stan Nitak fra det polske universite-
tet på nettsidene til Senter for interna-
sjonalisering i utdanning (SIU).
Teamleder for prosjektet er førstea-
manuensis Kirsti Vindal Halvorsen ved
UiA. Hun er en pioner på feltet barn og
natur i Norge, og alt i 1991 ga hun ut
boken Barn oppdager naturen (i samar-
beid med forfatter Magnhild Mogstad
Tveit). Stan Nitak oppdaget denne boken
i engelsk oversettelse og tok kontakt
med Vindal Halvorsen.
Uvant med barn som klatrer og spikker
Polske barn lærer ikke å ferdes i natu-
ren slik norske barn gjør. Da den polske
delen av prosjektgruppen besøkte Norge
første gang og besøkte en barnehage, ble
de overrasket over å se barn spikke med
kniv og klatre i trær. De polske prosjekt-
gruppemedlemmene – barnehagelærere,
barnetrinnslærere og lærerutdannere
fra Maria Grzegorzewska-universitetet
– har blant annet deltatt på feltkurs
på Randøya utenfor Kristiansand – fire
dager med forholdsvis primitivt feltliv.
– Prosjektet var som å åpne en ny
bok. Jeg har lært at naturen er den beste
læreren. Vi har forandret vår måte å
tenke på når det gjelder å lære utenfor
klasserommet, sier Adamina Korwin-
Szymanovska, som til daglig underviser
ved det polske universitetet. Hun er sær-
lig opptatt av at barnehager og førskoler
skal lære barna å ta ansvar for seg selv
i naturen, og hun håper på varige end-
ringer i det polske utdanningssystemet.
Til høsten kan interesserte følge
forelesninger om NRK-TVs suksess
«Skam» ved Universitetet i Oslo.
– Ja, alle kan følge undervisningen, men
bare bachelor- og masterstudenter som
vil ta emnet digital historiefortelling, med
«Skam» som case, kan ta de 10 studie-
poengene som følger med. Alle som vil,
kan møte fram til forelesningene, men
blir det for fullt i auditoriet, vil de som
ikke er meldt på til eksamen, måtte gå,
opplyser emneansvarlig, postdoktor Gry
Cecilie Rustad, på HiOs nettside.
Rustad interesserer seg for populær-
kultur som retter seg mot kvinner og
ungdom, og derfor også for den nyska-
pende fjernsynsserien «Skam».
– Nå har det tatt helt av, alle vil gjøre
noe på «Skam», sier hun. – Det er veldig
rart, for jeg begynte å forske på «Skam»
før det ble populært.
En spesielt innovativ serie
Ifølge Rustad er «Skam» innovativt på
flere måter. Serien foregår i realtid med
klipp som blir lagt ut fortløpende, og
seerne vet aldri når det kommer nye
klipp. Karakterene lever sine egne liv på
sosiale medier som Instagram og Snap-
chat. Derfor ser hun på serien som godt
forskningsmateriale.
Tv-serien «Skam» slik den presenteres på NRKs nettsider.
Illustrasjonsfoto: © soupstock
Ta «Skam»
ved UiO
4 Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang