Bedre skole nr. 2-2017

2 / 100

BEDRE SKOLE
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
E-postadresse:
Tlf.: 24 14 20 00
Ansvarlig redaktør:
Tore Brøyn
tlf.: 24 14 23 52
Abonnement: Hilde Aalborg
tlf.: 91 19 99 89
Annonser: Ann-Kristin Valby
tlf.: 90 11 91 21
Bedre Skole kommer ut fire ganger
i året. Godkjent opplagstall pr. 2. halvår
2015 og 1. halvår 2016: 107 972.
Årsabonnement 2017: Kr 380,–
for vanlig abonnement. Gratis for
medlemmer av Utdanningsforbundet.
Løssalg kr 98,–.
Bedre Skole er medlem av Fagpressen
og redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakatens regler for god
presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet oppfordres til å
ta kontakt med redaktøren. Pressens
Faglige Utvalg, PFU, behandler klager
mot pressen.
Layout:
Trykk: Ålgård Offset AS
ISSN 0802-183X
Fotomontasje forside: og
Melkeveien Designkontor
Tenk om det ikke velter
Tema for dette nummeret av Bedre Skole er bærekraftig utvikling, som ifølge stortings-
melding 28 skal være ett av tre prioriterte fagovergripende tema i skolen.
Noe av det mest aktuelle innenfor bærekraftig utvikling i dag er global oppvarming.
For skolen må utfordringen være å undervise om slike skremmende tema uten å ta
livsmotet fra elevene. Det betyr at skolen rett og slett må tro at det er mulig å påvirke
utviklingen og finne løsninger selv på alvorlige problemer. (Omman tror at katastrofen
er uavvendelig, så har man vel uansett ikke så mye å bidra med i skolen – da bør man vel
heller befatte seg mer religion.)
Blant artikkelforfatterne er Lars-Henrik Paarup Michelsen, som hevder at utviklingen
gir grunnlag for håp. Dette formidles best til elevene ved å gjøre klimaproblematikken
mindre kompleks. Han splitter den opp i fire håndterbare tema: energiproduksjon,
transport, oppvarming og industri. Da vil elevene i større grad kunne forholde seg til og
vurdere problemer og løsninger.
En nøkkel til engasjement er å føle nærhet til problemene. Birgitte Bjønness skriver
om utforskende arbeidsmåter, og gir som eksempel en gruppe elever som undersøkte
forskjellen på flaskevann og springvann. Etter grundige undersøkelser fant de ut at
springvannet faktisk var sunnere. Elevene lærte med dette ikke bare hvordan de kunne
spare penger ved å holde seg til springvann. De lærte også at ting ikke alltid er slik man
tror, de lærte om forskning og hvordan vurdere forskningsresultater. Og de fikk kunnskap
om vann – hvordan definerer vi egentlig vannkvalitet?
Nærhet er tema også for Linda Jolly og Erling Kroghs artikkel om skolehager. Dersom
fremtidens generasjoner skal ønske å ta vare på naturen, så må de lære å kjenne og
identifisere seg med naturen. Forfatterne viser også hvordan arbeid med skolehagen kan
settes inn i en større faglig sammenheng.
I sin artikkel om bærekraftig utvikling som samfunnsfaglig tema advarer Kristin Gregers
Eriksen mot en for snever forståelse av begrepet bærekraftig utvikling, at det ikke må
reduseres til et spørsmål om teknologi. Hun minner om hvor nært forbundet bærekraftig
utvikling er til de to andre fagovergripende temaene: demokrati og medborgerskap og
folkehelse og livsmestring.
Så la oss runde av med Ole Brumm sine betraktninger om katastrofeangst og livs-
mestring, der han vandrer gjennom skogen sammen med sin engstelige venn Nasse
Nøff en stormfull dag:
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?» sa Nasse Nøff.
«Tenk om det ikke veltet» sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.
leder