Bedre skole nr. 2-2017

Det er ikke nødvendigvis slik at elever må bombarderes med katastrofetall når man

skal undervise dem om bærekraftig utvikling. Fakta som viser at det kan være mulig

å få kontroll på utviklingen kan formidles — uten at man bagatellisere problemene

vi står oppe i.

Historien har vist at teknologiske skifter kan skje

svært raskt når ballen først begynner å rulle. Jeg

tror det kan skje igjen – og at vi kan klare å unngå

de aller mest dramatiske konsekvensene av kli-

maendringene.

Problemet først: Klimaet er i svært rask end-

ring. Gjennomsnittstemperaturen på jorden har

økt med cirka 1 grad siden starten av den indus-

trielle revolusjon

. På den nordlige halvkule har

temperaturen steget langt mer. Problemet er

kull, olje og gass som vi har gjort oss avhengig av.

Ved forbrenning av fossile brensler frigjøres store

mengder CO₂ som ellers ville ligget lagret under

bakken. Billedlig fortalt kan man si at CO₂-en som

slippes ut, legger seg som et teppe rundt kloden

vår – og varmer den opp.

Da verdens ledere ble enige om Parisavtalen

i desember 2015, hevet man ambisjonsnivået for

det globale klimaarbeidet. Målet er ikke lenger

å begrense oppvarmingen til to grader celsius

innen utgangen av dette århundret. Nå heter det

at temperaturøkningen skal holdes «godt under»

to grader, på sikt ned mot 1,5 grader. Særlig Stil-

lehavsøyene presset på for denne skjerpelsen.

Er det mulig å nå det nye klimamålet?

Klimaforskere har regnet ut hvor mye karbon vi

kan slippe ut innenfor ulike temperaturmål. Dette

kalles

karbonbudsjetter

. Det er variasjon i budsjet-

tenes størrelser, men budskapet er det samme. Vi

har dårlig tid. Ifølge Global Carbon Budget

kan

verden fortsette med samme utslippsnivå som i

2016 i 20 år til dersom vi skal holde temperaturøk-

ningen under to grader celsius. Regnestykket er

som følger:

•

Forskerne bak Global Carbon Budget har

regnet ut at hvis de samlede menneskeskapte

utslippene holdes under 2900 gigatonn CO₂,

er det over 66 prosents sannsynlighet for å

lykkes med å holde oppvarmingen under

2 grader.

•

Fra 1870 til 2016 er det sluppet ut cirka 2100

gigatonn CO₂. Da gjenstår 800 gigatonn CO₂

på 2°C-budsjettet

•

I 2016 slapp vi ut ca. 40 gigatonn CO₂. Det be-

tyr at det gjenværende budsjettet med dette

utslippstempoet brukes opp i løpet av 20 år.

Vi skal ikke underkommunisere hvor dårlig tid vi

har om Paris-avtalens mål skal nås. Mange forskere

vil hevde at toget allerede har gått. Det er likevel

ingen unnskyldning for ikke å foreta seg noe. Det

er ikke slik at dersom vi bommer på togradersmå-

let, så kan vi like gjerne la temperaturøkningen

passere 3 og 4 grader.

Jeg tror på det umulige. Når vi mennesker

analyserer fremtiden, tenker vi automatisk langs

lineære linjer. Men studerer vi fortiden, oppdager

vi at utviklingen sjelden følger stø kurs. Historien

er preget av rykk og napp – og helt uventede

vendinger. Ta telekommunikasjon som eksem-

pel. I denne bransjen har endringene vært større

i de siste ti årene enn i de hundre foregående til

sammen. Ikke bare har smarttelefoner erstattet

Hvordan formidle klimaproblematikken til elever

– uten at de skal miste motet

■■

lars

henrik

paarup michelsen

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang