Bedre skole nr. 2-2017

5 / 100

Ledergrupper er bra for
skolene
I skoler med ledergrupper opplever
ledergruppenes medlemmer seg
selv som mer kompetente til å løse
oppgavene.
Når skolens ledelse må håndtere spørs-
mål preget av usikkerhet og kompleksitet,
har ledelse som lagarbeid vesentlige for-
trinn, sier førsteamanuensis Jan Merok
Paulsen, leder ved Rektorutdanningen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus
(HiOA) på HiOAs nettsider.
En vanlig ledergruppe i norsk skole be-
står av rektor og minst to mellomledere.
I grunnskolen har mellomlederne gjerne
ansvaret for årstrinn, mens de i videregå-
ende skole har ansvaret for en eller flere
studieretninger. I tillegg har rektor ofte
en assisterende rektor. En rektor med
én inspektør er ganske vanlig på mange
små skoler, men regnes ikke som en le-
dergruppe ut fra Merok Paulsens kriterier.
Ledergrupper særlig viktig for nye
skoleledere
Merok Paulsen og førsteamanuensis Kjell
B. Hjertø ved Høgskolen i Innlandet har
undersøkt nær 50 skoleledergrupper. De
ønsket å finne ut om deltakerne i rektors
ledergruppe, med avdelingsledere, in-
spektører og assisterende rektorer, opp-
nådde kompetanseforsterkning med rele-
vans for jobben. De fant at ledergruppene
er særlig viktige for nye skoleledere, både
i grunnskole og i videregående skole, der
ledere skal lede kolleger i tillegg til å ut-
føre sin egen lærerjobb.
– Rektors ledergruppe påvirker skolen
gjennom sitt engasjement for skoleut-
vikling og pedagogisk forbedringsar-
beid. Ledergruppen fungerer som en
utviklingsarena, sier Merok Paulsen.
– Gruppemedlemmene går i møter for å
lære noe, samtidig som de har fokus på
hvordan skolen kan bli bedre.
EU vil ha elevbedrifter
Østlandsforskning har gjennomført spørreundersøkelser
og dybdeintervjuer med elever, lærere, foreldre og nærings-
livsfolk i fem land om entreprenørskap i grunnopplæringen.
Norske forskere har gjennomført
undersøkelser av entreprenørskap i
grunnopplæringen her til lands. EU
vil imidlertid at alle elever i unionen
på sikt skal gjennomføre et praktisk
entreprenørskapsprosjekt i løpet av
grunnopplæringen. Mange land er
i gang, men det er stor variasjon i
hvordan ungdomsbedriftene er orga-
nisert. Ifølge sosialantropolog Trude
Hella Eide ved Østlandsforskning er
det imidlertid mange likhetstrekk når
det gjelder læringsutbytte.
I tilknytning til det tverrfaglige un-
dervisningsprosjektet Ungdomsbedrift
har Hella Eide og hennes kolleger in-
tervjuet 12 000 elever, foreldre, lærere
og næringslivsfolk i Belgia, Estland,
Finland, Italia og Latvia; elevene og
lærerne er fordelt på 25 skoler i de
fem landene. De har også gjort 70
dybdeintervjuer i de samme gruppene.
Ulike satsinger – felles erfaringer
De nasjonale satsingene er ulike: I Fin-
land er entreprenørskap et tilbud ved
flertallet av de videregående skolene, i
Latvia er det opp til den enkelte lærers
begeistring for emnet.
En belgisk lærer sier som en slags
felles oppsummering av erfaringene:
– De begynner som barn og ender opp
som entreprenører.
– Elevene lærer å starte en bedrift,
men mest av alt lærer de mye om seg
selv i relasjon til andre, og hvor viktig
det er å samarbeide for å få til noe,
sier Hella Eide på Østlandsforsknings
nettside. Hun refererer en belgisk elev
som la vekt på ærlighet og evnen til
å innrømme feil; og en itali-
ensk lærer som oppsum-
merer at elevene lærer
lagarbeid, «learning by
doing» og ansvar.
Illustrasjon: © shimako
5 Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang