23 / 100
En viktig side ved å benytte utforskende ar-
beidsmåter er at kunnskapsutviklingen drives
av grunnleggende ferdigheter slik som muntlige
samtaler, lesing, skriving og bruk av IKT og ma-
tematikk. Arbeidsformen gir altså muligheter til
å øve grunnleggende ferdigheter i fagene i tillegg
til at elevene lærer relevant teori. Utforskende
arbeidsmåter gir også et godt utgangspunkt for å
øve en rekke kompetanser som er beskrevet som
viktige for å bidra til en bærekraftig framtid, slik
som for eksempel problemløsning, kreativitet,
kritisk tenkning, systemforståelse, samarbeidsev-
ner og handlingskompetanse. Det skal jeg belyse
nærmere gjennom en case fra FoU-prosjektet
ElevForsk. Selv om dette prosjektet ikke var
tverrfaglig eller hadde et spesielt mål om å legge
til rette for utforskning av temaer innenfor bæ-
rekraftig utvikling, er det eksempel på hvordan
utforskende arbeidsmåter kan støtte elevenes
læring av sentrale elementer innenfor utdanning
for bærekraftig utvikling.
Et utforskende prosjekt om vann
Naturfagundervisning i skolen er ofte preget av
lærerstyrt undervisning med vekt på tavlebruk og
oppgaveløsing knyttet til begreper, modeller og
teorier i faget. Men for elevene er det vanskelig å
skjønne hensikten med undervisningen hvis ikke
begrepene og teoriene blir satt i en sammenheng
med verden utenfor klasserommet. På en skole i
utkanten av Oslo ble elevene i videregående trinn 1
tildelt en ny rolle. De skulle ikke lenger være passi-
ve mottakere, men være «forskere» og studere fe-
nomener de selv var interessert i. Læringsmålene i
prosjektet var i hovedsak knyttet til hovedområdet
«Forskerspiren» og grunnleggende ferdigheter i
faget. Prosjektet varte i ti uker og foregikk i to av
fem timer med naturfag i uka. Elevene arbeidet i
små grupper. Prosjektet var delt inn i fire faser:
(a) læreren introduserte prosjektet og underviste
om naturvitenskapelige arbeidsmåter; (b) elevene
arbeidet med idéer, formulerte forskningsspørs-
mål og hypoteser, og lagde et forsøksdesign; (c)
elevene utførte eksperimenter og samlet data,
og diskuterte resultater; (d) elevene presenterte
resultater i form av postere på en skoleutstilling,
og leverte en skriftlig rapport. Fasene var i tråd
med den utforskende sirkelen i Figur 1. Elevgrup-
penes idémyldring resulterte i et stort spenn av
fenomener som de ønsket å utforske og reflekterte
deres interesser, for eksempel: «Hvordan virker
solarium på vitamin D-nivåer i personer med
ulik hudfarge?» og «Hvordan har CO2 utslipp
forandret seg i biler produsert i perioden 1980-
2007?». Her skal jeg kort presentere det jeg her
kaller «vannprosjektet».
En av elevgruppene hadde observert at det var
så mange elever ved skolen som kjøpte flaskevann
i dyre dommer. De ønsket derfor å undersøke om
flaskevann kunne være sunnere enn springvann.
Elevene stilte følgende spørsmål: «Hva har best
kvalitet av drikkevann fra springen og flaske-
vann?», og formulerte en hypotese der de påsto at
flaskevann hadde bedre kvalitet enn springvannet
på skolen. De vurderte ulike metoder for å teste
hypotesen; de diskuterte med læreren, tok kon-
takt med eksperter og leste vannkvalitetsrapporter
og vurderte målemetoder som var tilgjengelige
på skolelaboratoriet. Elevene endte opp med å
måle bakterievekst, pH, salter og transparens i
vannprøvene. De arbeidet relativt selvstendig i
utforskningen av vannprøvene, men fikk særlig
veiledning i bruk av utstyr og tolkning av data.
Til elevenes og mange andres overraskelse viste
det seg at flaskevann inneholdt flere bakterier enn
springvannet ved skolen, og siden næringsinnhol-
det var omtrent det samme i de to testgruppene,
ble hypotesen deres falsifisert. Flaskevannet var
mer forurenset og hadde dårligere kvalitet enn
springvannet. Høydepunktet for elevgruppa var
presentasjonen av resultatene fra undersøkelsen
da de fikk mye oppmerksomhet rundt funnene,
som også var interessante for andre elever og an-
satte ved skolen.
I dette skoleprosjektet erfarte elevene hvordan
de kunne bruke naturvitenskapelige tenke- og
arbeidsmåter til å utforske naturfenomener ut fra
egen interesse. I intervjuer med elevene framhevet
de at prosjektet var gøy å arbeide med og at de
hadde lært mye om naturvitenskapelige tenke- og
arbeidsmåter gjennom å få egen erfaring med å
arbeide utforskende. Elevene opplevde prosjektet
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
23