Bedre skole nr. 2-2017

Å erfare nytten av egen innsats for planter, dyr

og andre mennesker kan tenne elevenes håp og

fremme indre motivasjon for å bli aktører som vil

og kan bidra til holdbar, vedvarende bærekraftig

utvikling.

Biologisk mangfold under og i skolehagen

Frodigheten i avlingene fra skolehagen viser

fruktbarhet og livskraft. Fruktbarheten i jorda

er lite synlig, men viktigere enn de fleste aner.

Det øverste laget av fruktbar jord inneholder

det rikeste biologiske mangfoldet på jordklo-

den. Mikroorganismene kan bidra til jordkjemi

som frigjør næringsstoffer for opptak i plantene.

Sammen med disse organismene sørger meite-

mark og andre smådyr for en jordstruktur egnet

for plantevekst. Variasjon av planter gir bedre

vilkår for mangfoldet av mikroorganismer i jorda,

og denne kombinasjonen er også viktig for god

vannhusholdning. Jorda kan være en bærer av

fruktbarhet og menneskenes hjelper og venn.

Skolehagen kan synliggjøre resultatet av fruktbar

jord, og jorda kan være en inspirerende arena for

å lære om mikrobiologi, jordkjemi og fysikk.

I media blir biologisk mangfold ofte knyttet til

en sommerfugl eller liten sopp som få kjenner til

og enda færre forstår betydningen av. Intensiverin-

gen av industrielt landbruk etter 2. verdenskrig har

ført til at lokalt tilpassete sorter av matplantene er

blitt erstattet med sorter der gode avlinger kre-

ver tilførsel av lettløselig gjødsel og vann. Om lag

75–90 prosent av den genetiske variasjonen har

gått tapt i disse årene.

I skolehagen kan elevene oppleve et større

mangfold av grønnsaker, frukter, urter og blomster

enn den de ser i butikkene. Ulike plantesorter kan

ha forskjellige egenskaper: form, farge, smak, lukt,

størrelse, frosttoleranse og behov for vann – selv

om alle variantene kalles «grønnkål». Variasjon

innen samme art og bruken av forskjellige arter var

tidligere bondens livsforsikring. Om det ble uår

for bygg, kunne havren klare seg. Livsforsikringen

brukes fremdeles i store deler av verden. Hvordan

dyrke poteter høyt oppe i Andesfjellene? Jo, ved

å ha et fargerikt fellesskap i åkeren, hundrevis av

forskjellige sorter. I dag vet vi at mennesker har

kultivert omkring 7000 plantearter som matkil-

der, men at bare 30 av disse dekker 95 prosent av

dagens menneskers kaloribehov. Av disse dekker

4 arter 60 prosent av behovet.

En frodig og artsrik skolehage viser betyd-

ningen av biologisk mangfold innen og mellom

arter gjennom hele vekstsesongen, fra såing og

prikling til utplanting, luking, vanning og høsting.

Dyrkningen viser mangfoldet, og for elevene

også hvordan mangfoldet sikres gjennom deres

målrettede handlinger. Veien fra erfart handling,

vekking av interesse og vilje og så vitebegjær er all-

mennmenneskelig. Gjennom lærers tilrettelegging

kan skolehagen vekke interesse for å ivareta det

biologiske mangfoldet ellers i nærmiljøet; deret-

ter i regionen; så nasjonalt og globalt. Utadrettet

kunnskapsbasert aktivitet for å ta vare på mang-

foldet gjør at handling blir meningsfull – og man

begynner å forstå hvorfor vi trenger å ha frøbank

på Svalbard.

Bærekraft og mat (vaner)

Et standardspørsmål til en hagebrukslærer er

«Spiser sønnen min virkelig grønnsaksuppe

Andre utslipp,

ikke relatert til mat

Jordbruksproduksjon

Endringer i bruk av arealer

og avskoging

Behandling, transp

pakking og detaljha

Avfall:

2–4%

43–56%

11–15%

15–18%

15–20%

Mat og global oppvarming (CO

)

Ca. halvparten ac CO

-utslipp fra menneskelige

aktiviteter kommer fra matsektoren